– Samtidig som vi fortsatt støtter Den internasjonale straffedomstolen (ICC), foreslår vi å opprette en FN-støttet spesialdomstol som skal etterforske og rettsforfølge Russlands angrepskrig.

Det sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen en videouttalelse onsdag. Dagen etter fulgte Frankrike opp med en lignende uttalelse. Mens straffedomstolen i Haag har pådømt krigsforbrytelser jevnlig i mange tiår, er myndigheten til å pådømme angrepskrig begrenset.

Den berømte professoren og forfatteren Philippe Sands tok allerede like etter det russiske overfallet til ordet for at det skulle opprettes et Nürnberg-aktig tribunal.

Les: Philippe Sands foreslår eget tribunal for å straffeforfølge Putin

Annonse

Advokat | Trondheim| M&A og Entreprise

Gjennombrudd

Nå ser det ut til at idéen har modnet i den politiske ledelsen i Europa.

– Det som skjedde denne uken var et gjennombrudd. Først kom von der Leyen med en veldig klar uttalelse om at Kommisjonen støtter etableringen av et tribunal, og dagen etter kom Frankrike. Tidligere har de baltiske land og noen få andre stater tydelig uttalt støtte, mens Nederland er også åpen for å ha tribunalet i Haag. Det vil i så fall være første gang siden andre verdenskrig at statsledere blir tiltalt for aggresjonsforbrytelse, sier professor Terje Einarsen ved UiB.

terje einarsen.jpg
Professor i rettsvitenskap Terje Einarsen.

– Er det realistisk å etablere noe slikt uten USAs deltakelse?

– Man er ikke avhengig av USA, egentlig. Og ja, det er realistisk. Det vil nok være slik at etableringen vil bli støttet av EU og av generalforsamlingen i FN, der man kan få flertallsvedtak. Folkerettslig sett må tribunalet ha en viss internasjonal karakter og ikke fremstå som et rent ukrainsk tribunal. I Nürnberg var det 16 stater som sluttet seg til statuttene. Men det er viktig at tribunalet er tilstrekkelig internasjonalisert, slik at man ikke kommer i strid med læren fra Folkerettsdomstolen (ICJ ) om at enkeltstater ikke kan tiltale statsledere fra andre land, sier Einarsen.

Han mener bred internasjonal oppslutning er viktig for det eventuelle tribunalets legitimitet, og at det derfor er viktig at også Norge gir tydelig støtte.

Stortinget har ved to anledninger de siste årene stemt ned representantforslag om at Norge skal anerkjenne forbudet mot angrepskrig. Begrunnelsen er ikke entusiasme for angrepskrip, snarere at spørsmålet har vært en «splittende sak for ICCs statsparter i flere tiår». Samtidig har det «vist seg vanskelig å gi en tilstrekkelig presis definisjon av forbrytelsen», noe som «utfordrer kravene til forutsigbarhet og klarhet som følger av legalitetsprinsippet i strafferetten.»

To alternativer

– Hva tror du er veien videre?

– Prosessen vil gå sin gang, ikke minst fordi Ukraina arbeider hardt for at et spesialtribunal skal se dagens lys. Det blir spennende å se hva Norge til slutt vil mene. Den norske regjeringen har uttrykt en viss skepsis så langt, blant annet i et åpent møte i FN.

– Samtidig pågår arbeidet med å rettsforfølge krigsforbrytelser på bakkenivå i Ukraina, men her er Norge tett involvert?

– Ja, dette har vi støttet sterkt. Det er viktig nok, men noen få enkeltsaker om krigsforbrytelser for ICC, hvis man ikke klarer å knytte ansvar til det russiske lederskapet, vil ikke avspeile verken alvorligheten av hele angrepskrigen eller plassere hovedansvaret der hvor det hører hjemme.

I meldingen Kommisjonen sendte ut onsdag, lanserte den to alternativer. Enten en ad hoc tribunal basert på en konvensjon, eller en såkalt hybrid, der en nasjonal domstol utstyres med internasjonale dommere for denne konkrete saken.

«For begge alternativene er sterk støtte fra FN avgjørende», skriver Kommisjonen.