At overfallet på Ukraina er en kriminell handling, er det få andre enn det russiske regimet som betviler. Straffeforfølgningen av internasjonale forbrytelser er imidlertid ikke ukomplisert, særlig ettersom hverken Russland eller Ukraina har ratifisert den delen av ICC-konvensjonen som forbyr angrepskrig.

Det innebærer at den internasjonale strafferettsdomstolen kun kan straffeforfølge forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og eventuelle krigsforbrytelser som blir begått på ukrainsk territorium. I en artikkel, som først ble publisert i i Financial Times mandag, tar den britiske advokaten og professoren Philippe Sands derfor til ordet for at det bør opprettes et eget tribunal for oppgjørets time med Vladimir Putin og hans medsammensvorne.

Annonse

Are you ready to be part of a dynamic and rapidly expanding crypto company?

«La ham høste som han har sådd»

Sands ble verdenskjent etter at han i 2016 ga ut den etterhvert smått legendariske boken «East West Street». Der nøster han sammen historien til tre personer som alle har en forbindelse til den (i dag) ukrainske universitetsbyen Lviv, og som alle ble sentrale skikkelser i arbeidet med å etablere forbrytelser mot menneskeheten og folkemord som kriminelle handlinger.

Boken er utgitt på norsk under tittelen «Tilbake til Lemberg», på Press Forlag. Til daglig er Sands professor ved University College London, og advokat ved Matrix Chambers i London.

Phillipe Sands, foto AP Images.jpg
Philippe Sands. (Foto: Forlaget Press/AP Images)

«The ICC has a gap, however, as its jurisdiction does not yet extend to the crime of aggression perpetrated on the territory of Ukraine. Why not create a dedicated international criminal tribunal to investigate Putin and his acolytes for this crime?», skriver Sands, og peker på at Putins egen bror omkom i beleiringen av Stalingrad under andre verdenskrig.

«There can be no appeasing of Putin. Chechnya, Georgia, Crimea and now all of Ukraine. On it goes. Let him reap what he has sowed, including the legacy of Nuremberg. Investigate him personally for this most terrible of crimes», skriver Sands videre.

– Storkriminelt lederskap

Professor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen deler oppfatningen, og mener samtidig at Norge burde jobbe aktivt for å tette «hullet» i ICCs kompetanse, slik at det ikke ble nødvendig med egne tribunaler. De særlige begrensingene for domstolen som gjelder angrepskrig er meningsløse og må fjernes, mener Einarsen.

– Vi må kalle tingene med sitt rette navn. Det er ikke et vanskelig juridisk spørsmål å vurdere om det her er begått en aggresjonsforbrytelse. Det er et lett spørsmål, et angrep som dette på en selvstendig stat faller åpenbart inn under definisjonen på en angrepskrig, ut fra den definisjonen som er inntatt i Romavedtektene. Definisjonen har vært den samme siden Nürnberg-prosessen i 1946, sier Einarsen.

terje einarsen.jpg
Professor Terje Einarsen. (Foto: UiB)

I fjor sa Stortinget nei til å ratifisere protokollen som utvider ICCs kompetanse til også å gjelde angrepskrig.

– Men om vi konstaterer at dette er en handling som har vært kriminell siden 1946, hva er konsekvensen?

– Konsekvensen er at vi står overfor et storkriminelt lederskap i Russland. De er ikke lenger politikere, de er først og fremst kriminelle. Det er helt klart at på ett eller annet tidspunkt vil alle i det lederskapet kunne bli tiltalt for dette, enten det ene eller andre stedet. Denne forbrytelsen vil aldri bli foreldet. Antagelig vil dessuten det hviterussiske lederskapet kunne tiltales for medvirkning.

– Men hvem skal kunne reise tiltalen?

– Ett alternativ er et eget tribunal, slik man hadde etter krigene i Jugoslavia og Rwanda. Det vil kunne opprettes av FNs generalforsamling, der Russland ikke har vetorett. Et annet alternativ er at de landene som har vedtatt universaljurisdiksjon for denne typen forbrytelser reiser straffesak, sier Einarsen.

Nestlederen av Ukrainas «Etikkråd», den pensjonerte britiske dommeren Sir Anthony Hooper, har bedt britisk politi om å starte etterforskning. En slik straffesak forutsetter imidlertid at britisk politi får anledning til å pågripe Putin, noe som ikke fremstår nærliggende.

Annonse

Vi søker to advokatfullmektiger til vårt kontor sentralt i Oslo

Strengt forsettskrav

Ifølge Einarsen har Storbritannia dessuten ikke så langt kriminalisert angrepskrig i sin lovgivning. Det har derimot Tyskland, Finland, Sverige, Belgia, Nederland, Italia, Spania, Østerrike og Sveits. Alle disse landene utøver universaljurisdiksjon, og statsadvokater i disse landene kan, i teorien, utstede arrestordre på Putin og det russiske lederskapet gjennom Interpol.

– Hva tror du er det mest sannsynlige sporet?

– Jeg tror det mest sannsynlige er et tredje alternativ, nemlig at at ICC etterforsker konkrete krigsforbrytelser begått i Ukraina i kontekst av en angrepskrig. Denne konteksten mangedobler alvoret i forbrytelsene. Da blir selve angrepskrigen mer et straffutmålingselement enn et eget tiltalepunkt.

Det rettslige problemet vil være å fastslå om konkrete krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ansvarsmessig og bevismessig kan tilbakeføres til det russiske lederskapet, da dette er forbrytelser som gjerne begås etter ordre lavere i hierarkiet. Det opereres med et ganske strengt forsettskrav for disse forbrytelsene, forteller Einarsen.

– Men hvis det gjelder forbrytelser som begås som ledd i terrorbombing av en by som Kyiv, er det ingen ting å lure på. Da vil det russiske lederskapet være direkte ansvarlig, og straffen vil bli maksimal på grunn av aggresjonsforbrytelsen.

Universitetet i Oslo arrangerer onsdag klokken 15 en paneldebatt om de folkerettslige aspektene ved krigen. Denne er åpen for publikum i Auditorum 3 i Domus Juridica, og livestreames her.