– Hvordan havnet du på jussen? Var det noen familietradisjon?
– Nei, absolutt ikke. Ingen av foreldrene mine er jurister. Jeg var nysgjerrig på mye egentlig, og tenkte på alt fra kjernefysikk til historie. Så jussen var ikke det eneste jeg så for meg. Men jeg har alltid vært samfunninteressert, opptatt av rettferdighet og glad i å argumentere, så da var juss naturlig å prøve.
– Du gikk i Bergen?
– Ja, på den gamle modellen. Jeg var ferdig i 2000, og da hadde man jo på det lengste to år sammenhengende før eksamen. Jeg likte det, da fikk man liksom vært ordentlig student.
– Hadde du noen plan med studiet?
– Nei, egentlig ikke. Jeg har vært dårlig på å legge langsiktige planer, og vært mest opptatt av å ha det bra der man er. Men kona gikk på Kunst- og håndverkshøyskolen, så det var naturlig å flytte til Oslo. Jeg skulle egentlig begynne i et annet firma, men så kom jeg i kontakt med Cato Schiøtz. Han fortalte om mange spennende saker Schjødt jobbet med, og var klar talsmann for kombinasjonen av børs og katedral. Så da ble det Schjødt.
– Hva legger du i «børs og katedral»?
– Jeg synes det er flott om man som advokat får mulighet til å forfølge flere typer saker. Rent forretningsjuridiske saker er ofte interessante, og gir muligheter til å tjene penger. Samtidig går det an å ha andre tanker i hodet, og det synes jeg er et privilegium. I Schjødt har vi et pro bono-program som gjør at vi kan sette inn store ressurser i utvalgte saker. Jeg deltok også mye i Advokatforeningens prosedyreaksjonen i utlendingssaker, i samarbeid med NOAS. Jeg husker blant annet at jeg representerte en etiopisk journalist, der staten mente at det egentlig ikke var noen fare for forfølgelse – journalisten måtte bare la være å ytre seg kritisk mot myndighetene!
– Du valgte å skrive doktorgrad om isolasjon i fengselet. Det er vel ikke et felt det er mye penger i?
– Ja, der ser du hvor dårlig jeg er på å planlegge! Men jeg har jo jobbet mye med menneskeretter, og da jeg først skulle ta en doktorgrad, så var dette med isolasjon et problem som hadde vært mye fremme, som jeg tenkte man burde se nærmere på. Men det var jo ikke så strategisk med hensyn til inntjening. Jeg var litt heldig, for da jeg begynte som advokat var menneskerettsloven akkurat vedtatt. Det var på en måte et tidsskille for EMK i norsk rett, og jeg kom fort borti veldig spennende saker. Blant annet den første dobbeltstraffsaken, som endte i plenum.
– Men ikke så mye inntjening til firmaet. Så det er det som er katedralen, da kanskje?
– Ikke så mye inntjening, men mye verdier. Det viktigste bidraget i min doktorgrad var kanskje at den var rettspolitisk. De fleste som skriver doktorgrad ønsker gjerne å bidra til utviklingen på en eller annen måte, men føler ofte at man må gjøre det i en de lege lata-form. Men akkurat i dette tilfellet var det ikke så interessant å fintolke gjeldende rett, det var mer interessant å spørre hvorfor systemet ikke fungerte. Jon T. Johnsen veiledet meg til å skrive rettspolitisk, og det føltes jo litt vågalt. Studiet er ellers veldig opptatt av dommer-perspektivet i rettsanvendelsen. Lovgiverperspektivet er nærmest fraværende.
– Vi har en sterk tradisjon for å jakte på «lovgiverviljen» i norsk rett.
– Ja, man kan jo noen ganger føle at forarbeidene teller mer enn loven. Men spørsmålet om hvordan lovregler kunne vært utformet kunne kanskje hatt en sterkere plass i studiet. Det bidrar til en kritisk tenkning.
– Forretningsadvokatlivet er kanskje ikke like preget av kritisk tenkning?
– Vel, da er det jo ofte mer pengeverdier som står på spill, men jeg tror det er mulig å drive med flere ting samtidig. Det som er felles for begge feltene, er at man er noens talsmann, og man må sette seg inn i stadig nye områder. I prosedyreavdelingen er vi fokusert på prosedyre som spesialitet, men det skjer jo på et veldig bredt felt, som til og med berører både grunnlovsspørsmål og menneskerettigheter. Jeg synes det er interessant å sette seg inn i nye områder.
– Du har vært rundt 20 år i Schjødt. Blir det 20 år til?
– Jeg er som sagt ikke så flink til å tenke langsiktig. Jeg har jo vært innom både advokatyrket og akademia, og hadde dessuten en dommerfullmektigperiode som var veldig artig. Så dommeryrket kunne også være et alternativ.
– Da må du ned i lønn!
– Ja. Men det er dumt hvis man ordner seg slik at man ikke kan leve av en dommerlønn. Det må man kunne klare. Men jeg trives svært godt i Schjødt. Her har man gode kolleger, et godt faglig miljø og det er lite hierarki. I et stort firma får man dessuten ofte jobbe i team på større saker, og det setter jeg pris på.
– Og sommerferien?
– Den har vært på vestlandet. Og heldigvis har vi lagt inn en liten solgaranti i Frankrike mot slutten, for her har det vært mye regn, mens dere i Oslo svetter i varmen.
