«I en tid hvor rettstaten flere steder er under press, også i vestlige demokratier, burde varsler om svakheter ved våre egne domstolers grunnbetingelser vekke bekymring.» Dette skrev Adele Matheson Mestad og Anniken Barstad Waaler fra Norges institusjon for menneskerettigheter, i Dagsavisen mandag.
Bakgrunnen er rapporten NIM nå legger frem om hvilke krav menneskerettighetene stiller til uavhengige domstoler. Rapporten er bestilt av Domstolkommisjonen, som skal bruke den som grunnlag for kommisjonens inntilling neste år.
– Deprimerende
Under lanseringen i Oslo tirsdag dreide debatten seg raskt til spørsmålet om finansiering.
– Budsjettarbeidet er deprimerende. Det er ingen politisk gevinst å hente på å gjøre noe med situasjonen i domstolene, sa førstelagmann i Gulating, Magni Elsheim. Hun kritiserte at domstolene i budsjettsammenheng behandles som et hvilket som helst annet underbruk av Justisdepartementet.
Elsheim er nestleder av styret i Domstoladministrasjonen, og hun beskrev det å sende budsjettinnspill til departementet som å sende arbeidet «inn i et sort hull».
Demper forventninger
I NIM-rapporten fremheves finansiering som sentralt for dømmende makts uavhengighet. De øvrige statsmaktenes mulighet til å utfordre uavhengigheten gjennom å kutte budsjettene, bør reduseres.
Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, uttalte før jul – før budsjettarbeidet var kommet igang – at «det er domstolenes tur nå». Noen helt avgjørende budsjettkonferanser senere, var han under debatten tirsdag opptatt av å dempe forventningene. Budsjettet for 2020 legges ikke frem før i oktober, men de store linjene er allerede langt på vei lagt i Finansdepartementets korridorer.
– Jeg står 100 prosent ved uttalelsen før jul. Etter at politiet er styrket, må domstolene styrkes. Dette er mitt politiske mål. Det kan skje gjennom budsjettøkning eller strukturelle tiltak. Vi sparer penger på endringer i juryen, digitalisering, lyd- og bildeopptak og strukturendringer. Totalt vil dette gi betydelig økonomisk gevinst. Om gevinsten kommer i 2020-budsjettet eller 2021 er ikke avgjørende, men det vil bli bedre. Men jeg tror at når vi kommer til 2021, så vil vi kunne se tilbake på de siste fire årene og si at domstolene samlet sett er kommet styrket ut, sier Frølich.
Men selv om 2020 kanskje er blitt til 2021, sier Frølich at han har store forventninger til de økonomiske gevinstene i den delutredningen Domstolkommisjonen skal avgi til høsten.
– Det vil komme nedleggelser. Det er det ikke tvil om, sier Frølich.
Dommere bør velge dommere
NIM har ikke hatt som mandat å holde de internasjonale anbefalingene opp mot det eksisterende systemet i Norge. Men på flere punkter er det avstand mellom det NIM anbefaler, og dagens system. Ikke minst gjelder dette hvordan Innstillingsrådet for dommere oppnevnes. I dag skjer dette formelt av departementet, etter en heller uformell prosess med innspill fra aktører.
NIM-rapporten er entydig på at utnevning av dommermedlemmene til dette rådet bør gjøres av dommerne selv.
Hele NIM-rapporten på mer enn 100 sider kan du lese her, eller så kan du kikke på sammendraget her.
