Denne uken behandlet Stortinget årsmeldingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, NIM. Ett av temaene NIM dro frem, var utfordringen med lang saksbehandlingstid i domstolene. NIM mener at i flere saker er saksbehandlingstiden så lang at den innebærer et brudd på de krav Grunnloven og EMK stiller til avgjørelse innen rimelig tid.
For noen uker siden brukte også Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort sin årstale til å problematisere økonomien i norske domstoler, mens domstolsdirektør Sven Marius Urke fortsetter å planlegge for en nedbemanning i 2019.
I kjølvannet av NIMs årsmelding, vedtok Stortinget en uttalelse der forsamlingen ber regjeringen «sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid». NIM-direktør Adele Matheson Mestad sier hun er glad for at dette understrekes politisk.
– Vi får håpe at dette kan bidra til at dette helt fundamentale spørsmålet vies den oppmerksomhet det fortjener, sier Mestad.
Tror på 2020
Høyres medlem i Justiskomitéen, Peter C. Frølich, understreker at vedtaket ikke er ment som noen kriseerklæring.
– Dette er jo formuleringer som de fleste kan være inne i. Slik domstolene fungerer i dag, er vi ikke i nærheten av å være i en situasjon der vi systematisk er på kant med EMK eller Grunnloven.
– Så nå er det på tide at domstolene slutter å klage?
– Neinei. Det er en helt betimelig påpekning. Situasjonen er stram. Den er ikke uforsvarlig, men den er stram. Og vi må gjøre noe relativt raskt. Jeg har klare forhåpninger for statsbudsjettet 2020. De innledende budsjettrundene begynner nå i januar, og vi har ikke en eneste strategisamling der ikke domstolene nevnes. Dette er et tema jeg har vært særdeles opptatt av, og som jeg tror etter hvert begynner å få gehør. Vi skal få til en bedret driftssituasjon i neste budsjett. Jeg har veldig tro på dette. Det begynner å bre seg en erkjennelse av at det er domstolenes tur nå, og at det ikke trenger å koste så veldig mye heller, sier Frølich.
Et halvt NRK
Domstolenes samlede budsjett for 2019 er på snaut 3 milliarder kroner. Advokatforeningens leder foreslo i sin årstale like gjerne en dobling av dette budsjettet. Det er det neppe grunn til å regne med.
Men om man i et tankeeksperiment faktisk gjennomførte Hjorts forslag, så kan man merke seg at domstolene da ville komme opp omtrent på størrelse med for eksempel NRK, som fellesskapet i 2019 skal bruke snaut 5,8 milliarder på, ifølge statsbudsjettet.
