I forslaget til statsbudsjett for 2019, er det foreslått totalt 2,53 milliarder kroner til drift av domstolene. Det er en vekst på 3,2 prosent fra i år, omtrent i tråd med SSBs forventede lønnsvekst.
Samtidig har Justisdepartementet fremhevet at domstolene skal få slippe å gi fra seg den forventede økonomiske gevinsten fra både jury- og digitaliseringsreformen.
Hva dette i praksis innebærer, har ikke vært helt enkelt å få klarhet i. Det er bare to uker siden domstolsdirektør varslet at domstolene neste år ville måtte kutte 35 millioner kroner, og dagens budsjett endrer i hvert fall ikke dette i nevneverdig grad, ifølge Urke.
– Svært skuffet
– Vi er svært skuffet over regjeringens forslag til budsjett for domstolene for 2019. Mitt håp var at dette budsjettet skulle medføre at videre utredning av oppsigelser og sluttpakker i domstolene kunne avblåses. Det er ikke tilfelle. I stedet for 24 mill for økt bemanning – som styret anmodet om – fikk vi et ABE-kutt på 12,3 mill. Dette kuttet vil i sin helhet måtte tas gjennom nedbemanning. Dette til tross for at bare 30 av tingrettene er innenfor kravene til saksbehandlingstid satt av Stortinget med den bemanningen de i dag har, at dommerne allerede arbeider 25 prosent mer enn de er forpliktet til, og at vi sannsynligvis har det laveste antall ansatte per dommer i hele Europa, sier Urke.
Han mener meldingen om at domstolene får beholde jurygevinsten på seks millioner er en reell bedring, men at dette i liten grad monner.
– Noe av det kan gå til bemanning. Kanskje 2-3 dommere, sier Urke.
Sammenslåinger
Statssekretær i Justisdepartementet Sveinung Rotevatn (V) mener regjeringen har satset på domstolene, og peker på at budsjettet er styrket med 80 millioner kroner i økt kapasitet siden 2014.
– Vi ser imidlertid at det nå har blitt svært trangt økonomisk, og budsjettet for 2019 har derfor flere satsinger som vi tror vil hjelpe på situasjonen, sa Rotevatn til Rett24 mandag formiddag.
At det neste høst kommer til å komme forslag om å slå sammen en lang rekke tingretter, blir stadig tydeligere. Både i budsjettet og i diverse uttalelser mandag understreket regjeringen at dagens domstolstruktur står i veien for en mer effektiv pengebruk.
«Dagens struktur er til hinder for å oppnå effektiv utnytting av ressursane. Vi har heile 97 domstolar berre i første instans, mange med få dømmande årsverk. I fjor sette regjeringa ned eit utval som greier ut korleis domstolane bør organiserast for å vere best mogleg rusta for framtida», skriver Rotevatn i Dagens Perspektiv.
