I slutten av september ble styret i Domstoladministrasjonen orientert om at det må gjøres drastiske tiltak med bemanningen, om budsjettet for neste år skal nås.

Domstolsdirektør Sven Marius Urke opplyste at det i inneværende budsjettår går mot et underskudd på 10 millioner, og at det samlede kuttbehovet i domstolene neste år dermed vil utgjøre rundt 35 millioner kroner.

Da statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem i formiddag, ble det klart at denne summen vil krympe. Hvor mye, er foreløpig usikkert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øker budsjettet

Regjeringen foreslår for det første å øke kapasiteten i domstolene med 8 millioner kroner til utredere i Borgarting lagmannsrett. I tillegg foreslås det at domstolene får beholde gevinstene fra prosjektet Digitale domstoler. Dette vil redusere kuttbehovet med snaut 10 millioner kroner neste år. Domstolene skal også få beholde gevinster som følge av avvikling av juryordningen. Dette skal redusere kuttbehovet med ytterligere 6 millioner kroner.

I tillegg skal det bevilges 13 millioner kroner til teknisk utstyr.

I likhet med resten av offentlig sektor er domstolene pålagt årlige avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE). For domstolene utgjør dette i 2019 cirka 13 millioner kroner.

Budsjettforslaget innebærer at domstolene i 2019 totalt får mer i økte inntekter enn hva ABE-kuttet utgjør.

Sveinung Rotevatn
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V).

– Tar hensyn

Statssekretær i Justisdepartementet Sveinung Rotevatn (V) sier ABE-reformen vil fortsette, og at den fortsatt vil omfatte domstolene på lik linje med alle andre.

– Men vi tar selvsagt hensyn til hvilke etater som fortsatt har et stort effektiviseringspotensiale, og hvilke som er hardt presset. Domstolene har vært flinke til å effektivisere de siste årene. Vi ser imidlertid at det nå har blitt svært trangt økonomisk, og budsjettet for 2019 har derfor flere satsinger som vi tror vil hjelpe på situasjonen.

Rotevatn mener det viktigste tiltaket for mer effektive domstoler fremover, vil være strukturendringer. Domstolkommisjonen legger frem sin delinstilling om dette neste år.

Har alt kuttet 

Domstolene har de siste årene redusert bemanningen gjennom naturlige avganger. Likevel har domstolene det siste året holdt saksbehandlingstiden stabil. Det skyldes primært at innkjøringsproblemene i politireformen har redusert antall straffesaker med hele 15 prosent siden 2016.

– Om politiet begynner å levere mer, så får vi et stort problem, sa Urke til Rett24 etter styremøtet i september.