I dag legger Domstoladministrasjonen frem statistikken for første halvår. Den viser at i tiden som er gått siden politidistriktene ble omorganisert i 2016, så er antall innkomne meddomsrettssaker til domstolene falt med 15,5 prosent, fra 7771 til 6646.
Av statistikken fremgår det også at fallet først og fremst er et bygdefenomen. Både Oslo tingrett, Sør-Trøndelag tingrett, Kristiansand tingrett, Stavanger tingrett og Bergen tingrett har økende eller stabile tall. Selv om Bergen tingrett har et kraftig fall siden i fjor, som var et ekstremt travelt år i Bergen, ligger innkomsten fortsatt vesentlig høyere enn 2016 og 2017. Det samme gjelder Stavanger.
Overrasket
Blant tingretter med kraftig nedgang, har man for eksempel tingretter som
- Fredrikstad: -37 prosent
- Haugaland: -27 prosent
- Heggen og Frøland: -41 prosent
- Tønsberg: -31 prosent
At Oslo, Sør-Trøndelag og Kristiansand til sammen økte med 85 saker, forhindrer ikke at totalen faller med 1125 saker.
– Vi er overrasket over nedgangen i antall straffesaker som kommer inn til domstolene. Det er sannsynlig at en vesentlig del av nedgangen skyldes gjennomføringen av den store politireformen. Altså at politiet er opptatt av interne prosesser, og at produksjonen av straffesaker derfor går ned midlertidig. Dersom dette stemmer, vil antall innkomne straffesaker øke etter hvert som politireformen faller på plass, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.
Urke mener nedgangen i antall innkomne straffesaker er en vesentlig årsak til at saksbehandlingstiden i meddomsrettssaker holder seg uforandret på 3,1 måneder i snitt.
– Reduksjonen i antall innkomne straffesaker har medført at domstolene stort sett har unngått lengre saksbehandlingstid, på tross av bemanningsreduksjonen grunnet ABE-kuttene. Dersom politiet etter hvert øker sin produksjonskapasitet, vil imidlertid domstolene bli den nye flaskehalsen i straffesakskjeden. Domstolene vil ikke være rustet for å ta seg av den sannsynlige fremtidige produksjonen av straffesaker. Det er bekymringsverdig, sier Urke.
Med «ABE-kuttene», sikter Urke til regjeringens «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform». Reformen ble innført fra 2015, og innebærer et årlig ostehøvelkutt i alle driftsmidler som bevilges over statsbudsjettet på 0,5 prosent årlig.
Les om problemene på påtalesiden her
Sivile faller også
En nedgang som imidlertid neppe har noe med politireformen å gjøre, er nedgangen i antall sivile saker. Tallene for første halvår viser at antallet har falt med 7,5 prosent siden i fjor, og 11 prosent siden 2016. En stor del av nedgangen skyldes en lovendring knyttet til behandlingen av mortifikasjoner, som har redusert antall sivile saker ved Brønnøy tingrett med 369 saker siden i fjor. Dette alene representerer mer enn 60 prosent av nedgangen det siste året. Ut over dette er nedgangen geografisk relativt jevnt fordelt, med unntak for Sør-Trøndelag, som har et kraftig fall på 28 prosent.
Nedgangen i sivile saker første instans ser også ut til å ha smittet over på andre instans: Lagmannsrettene hadde i første halvår 15 prosent færre innkomne sivile ankesaker, sammenlignet med første halvår for to år siden. Saksbehandlingstiden gikk likevel i samme periode noe opp, fra 5,6 til 6,0 måneder.
– Det er viktig for rettssikkerheten at det ikke går for lang tid før rettssaker blir behandlet og en dom foreligger. Kravene til en rask behandling av tvister kommer bare til å bli forsterket. Derfor har dette stort fokus hos oss i domstolene. Gjennom at domstolene i senere år har redusert bemanningen på grunn av budsjettkutt, er det en fare for økt saksbehandlingstid. Hvis vi ikke hadde hatt en nedgang i antall saker inn til domstolene, er jeg redd at det ville ta lengre tid å få rettstvister avgjort, sier direktør Urke i Domstoladministrasjonen.
.jpg.jpeg?quality=85)