Gjennom våren har politijuristene gjentatte ganger ropt varsko om det de mener er en sviktende ressurssituasjon på påtalenivå. Like før sommeren gikk lederen for Politijuristene ut i NRK og kalte situasjonen for en krise.
Dette fikk riksadvokaten til å be om en redegjørelse, og sist uke fikk Bromander anledning til å orientere Tor-Aksel Busch om sitt syn på situasjonen.
Omgår jussen
Da viste det seg at det er mer enn bare ressurser som er problemet:
– En ting er at bemanningssituasjonen er slik at restansene bygger seg opp. Denne situasjonen er alvorlig i seg selv. Men vår opplevelse er at påtalemyndigheten ikke har samme gjennomslag for før. Dette gir seg utslag i en tiltagende tendens til at beslutninger fra påtaleansvarlig rett og slett ikke følges, eller omgås. Vi får mange tilbakemeldinger på dette, og det synes å øke i antall.
– Har du et konkret eksempel?
– Ja, nå rett før sommeren ble faktisk en slik sak behandlet av Spesialenheten. Jeg kjenner ikke saken personlig, men politidistriktet anmeldte en tjenestemann som hadde fått avslag fra jourhavende jurist om ransakingsbeslutning, og som likevel valgte å reise til den aktuelle boligen.
Spesialenheten henla saken på bevisets stilling, men ifølge Bromander er dette ikke noe utypisk tilfelle.
– Hva skyldes denne utviklingen?
– Det er vanskelig å si. Vi har ikke noen god forklaring, men vi opplever kanskje at påtalemyndighetens rolle i organisasjonen er blitt mer uklar. Den blir mer utfordret og mindre respektert. Men makt skal kontrolleres i et demokrati. Skal påtalemyndigheten fylle sin rolle som den etat som styrer og kontrollerer straffesaksbehandlingen, må den være sterkere enn den som skal kontrolleres.
Bromander mener den svake ressurssituasjonen er en faktor.
– Påtalemyndigheten arbeider for ensidig opp mot enkeltsaksbehandlingen, og i mindre grad mot de øvrige deler av påtalemyndighetens ansvarsområde. Det er ikke kapasitet til annet. I dag er det i for stor grad politiet som styrer påtalemyndigheten, og ikke omvendt.
– Alvorlig
Riksadvokaten sier til Rett24 at han tar det Bromander forteller alvorlig.
– Politijurister har meget viktige oppgaver i en rettsstat. En velfungerende påtalemyndighet er en forutsetning for et moderne demokrati. Det er i alles interesse at forholdene legges godt til rette for utførelsen av politijuristenes mangslungne arbeid. Et alvorlig bilde ble tegnet under onsdagens møte, og dette tar vi med det største alvor. Den skriftlige redegjørelsen som jeg anmodet om under møtet, må følges opp i tett og konstruktiv dialog med POD når denne kommer. Påtalemyndighetenes beslutninger skal selvsagt respekteres, og det må umiddelbart tas fatt i eventuelle avvik. Politimestrene må, om nødvendig, klargjøre for hele sin organisasjon påtalemyndighetens ansvar, rolle og funksjon, sier Busch.
Maktforskyvning
Ifølge Sverre Bromander er det gjennom de senere årene skjedd en systematisk maktforskyvning fra påtalemyndighet til politi.
Han trekker frem at
- Politidirektoratet har mye mer ressurser enn Riksadvokatembetet,
- at det i stor grad er politiet og ikke påtalemyndigheten som gjør prioriteringene, og
- at politijuristene opplever rollen deres som redusert til rene saksbehandlerstillinger
– En så omfattende omveltning for en så sentral del av vårt rettssystem burde åpenbart vært grundig utredet, og resultat av et bevisst og tydelig valg. Men omveltningen er skjedd uten lovendring, og uten noen overordnet drøftelse. Under politireformen har vi også, etter vår oppfatning, sett alvorlige angrep på en påtalemyndighetens uavhengighet. Et godt eksempel er at alle visepolitimestre uten master i rettsvitenskap fikk tildelt påtalemyndighet, enda forarbeidene til straffeprosessloven er tydelige på at det bare kan skje helt unntaksvis, sier Bromander.
