Tirsdag ble styret i Domstoladministrasjonen orientert om at det må gjøres drastiske tiltak med bemanningen, om budsjettet for neste år skal nås.
Domstolsdirektør Sven Marius Urke opplyser at det i inneværende budsjettår går mot et underskudd på 10 millioner. Dette må da kappes neste år, på toppen av de såkalte ABE-kuttene på 15 millioner. ABE-reformen, som står for avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, forutsetter at alle statlige virksomheter effektiviserer bort 0,5 prosent av driftsutgiftene årlig.
I tillegg er det forventet at domstolene skal spare inn rundt 10 millioner som følge av prosjektet «Digitale domstoler», slik at det samlede kuttbehovet i domstolene neste år utgjør rundt 35 millioner kroner.
Alt tas i lønn
Ettersom dommere er uavsettelige, vil kuttene primært måtte gjøres på saksbehandlernivå. Med en beregnet kostnad på 700.000 kroner pr saksbehandler, vil det si 50 stillinger. Dommerstillinger er vesentlig dyrere enn saksbehandlere, og gir dermed større innsparingsgevinst, dersom embeter holdes vakante.
– Hele kuttet må tas i lønnskostnader. Vi har ikke så mange andre innsparingsmuligheter, opplyser Urke til Rett24.
Under gårsdagens styremøte ble styret invitert til å diskutere alternative fremgangsmåter. Styret vedtok deretter at administrasjonen skal legge frem en konkret nedbemanningsplan på styremøtet i november. Urke opplyser at han regner med å foreslå en kombinasjon av oppsigelser, sluttpakker og naturlig avgang.
– Dette med sluttvederlag er komplisert. ABE-kuttene vi er pålagt kommer jo umiddelbart, og da er det vanskelig med sluttpakker som løper i opptil to år. Oppsigelser er sånn sett lettere, men der er det også mange vanskelige spørsmål, sier Urke.
Hovedverneombud Lotta Engan sier hun opplever situasjonen som en krise.
– Jeg er bekymret for de ansatte, sier Engan.
Reddet av politireformen
Urke opplyser at domstolene siden 2016 har redusert bemanningen med 11 dommere, 18,5 dommerfullmektiger, 28 saksbehandlere og 4 ingeniører. Og neste år må altså ytterligere 50 stillinger bort, litt avhengig av hvor mange dommerembeter som holdes tomme.
Tross bemanningsreduksjonen, har domstolene det siste året holdt saksbehandlingstiden stabil. Det skyldes primært at innkjøringsproblemene i politireformen har redusert antall straffesaker med hele 15 prosent siden 2016.
– Om politiet begynner å levere mer, så får vi et stort problem, sier Urke.
Statsbudsjettet for 2019 legges frem mandag 8. oktober. Deretter begynner den tradisjonelle dragkampen i Stortingets korridorer og komitéer, der alle forsøker å flytte budsjettmillioner til sine respektive gode formål.
Frustrerte tillitsvalgte
NTL-tillitsvalgt Lena Grønstad sier fagforeningene ikke er tilfreds med prosessen så langt.
– Slik vi ser det, har DA gått alt for fort frem her, og lagt fram et forslag helt uten en konsekvensutredning. Hva vil denne nedbemanningen faktisk føre til, bortsett fra en økonomisk innsparing på kort sikt? Vi som representerer saksbehandlerne sitter med en sterk følelse av at hverken politikere eller DA har en forståelse av hva vi som yrkesgruppe i domstolen faktisk driver med. Vi er en dommerstøtte, og uten oss vil ikke den dømmende virksomhet ha mulighet og tid til å gjøre nettopp det, å dømme. Vi ser at mange domstoler allerede sliter med lav bemanning og saksbehandlingstid. Forsvinner det flere saksbehandlere ut av domstolene, nå vil det uunngåelig gå utover rettssikkerheten til Norges befolkning. Vi er mildt sagt frustrere og meget bekymret, sier Grønstad.
