– Rettsstaten opplever farlige tider. Den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme utgjør en eksistensiell trussel mot rettsstaten, demokratiet og vår humanistiske kulturarv.
Det åpnet advokatforeningens leder Jens Johan Hjort med, da han torsdag ettermiddag holdt årstalen på Grand Hotel i Oslo.
– Domstolenes post i statsbudsjettet er på 2,6 milliarder kroner. Det er litt under to promille av statsbudsjettet. Det er ganske stusslig for en statsmakt. I følge Dagbladet, sponser vi el-biler med fem ganger så mye årlig. Eller som vi lærte for en uke siden, det er prisen på en halv fregatt. Det får meg til å tenke: Hvorfor stiller domstolene så svakt når politikerne lager budsjett?
Ser ikke verdien
Hjort mener svaret handler om at politikerne ikke ser domstolenes fulle verdi, og pekte på at det er lettere å beskrive effekten av andre deler av offentlig sektor.
– Jeg tror utfordringen er at mange politikere ikke ser hva vi får for pengene. Hver dom som avsies i rettsvesenet har avgjørende betydning for partene, men for samfunnet ligger velfungerende domstolers verdi et helt annet sted. Og denne verdien kan være vanskelig å oppdage – for den handler gjerne om begivenheter og utviklingstrekk som ikke inntreffer. For hvordan oppdager man verdien av en bro som en inkompetent entreprenør ikke kan bestikke seg til å bygge – og som derfor ikke kollapser noen år senere? Hvordan regner man på verdien av alle de feilkonstruerte, brannfarlige eller giftige produktene som aldri blir laget eller solgt, fordi potensielle produsenter og selgere vet at de vil bli stanset og dømt? Etter hvilken målestokk vurderer vi betydningen av personkrenkelser og menneskerettighetsbrudd som aldri finner sted, fordi rettsstaten virker oppdragende på de fleste av oss – og straffeforfølger resten?
Fire promille
Hjort mener domstolenes to promille av statsbudsjettet må økes til fire.
– Det er ikke snakk om millioner. Vi behøver en milliardsatsing.
Rettsstaten må få et forsvarsverk som sikrer dens eksistens i møte med samtiden og fremtiden. Da må domstolenes budsjett minst fordobles. Minst fem milliarder. Med et skikkelig krafttak, kan vi få det til. Alt fortsatt innenfor fire promille av statsbudsjettet til én av tre statsmakter, sa Hjort.
Hjort vil også at det skal tenkes mer utradisjonelt i sivilprosessen, for å få ned kostnadsnivået.
– Må det være en hovedregel om at det skal være muntlige forhandlinger i retten? Vil det ikke være forsvarlig å fravike muntlighetsprinsippet i små saker? Og kunne vi fraveket bevisumiddelbarhetsprinsippet? Kunne vitnene ha svart skriftlig på spørsmål og forsikret at svarene var sanne? Og så kunne vitnene, hvis noe var uklart, blitt krysseksaminert i retten som i Storbritannia? Kunne ikke dette vært ganske fint? Å gå rett til sakens kjerne? Kunne stevningen bestått i utfylling av interaktive standardformularer som stiller relevante spørsmål knyttet til den konkrete tvisten, sa Hjort og mener det er inspirasjon å hente fra de mange nemndene som er etablert.
