I fjor høst mottok avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand en uvanlig begjæring fra politiet. I forbindelse med etterforskningen av en ildspåsettelse, hadde etterforskerne behov for å vite hva mistenkte hadde lest på tre konkrete datoer, hvilke IP-adresser lesingen kom fra, og når vedkommende hadde vært abonnent.
Fædrelandsvennen motsatte seg å utlevere disse opplysningene, men Agder tingrett ga politiet medhold. Avisen anket så denne avgjørelsen til Agder lagmannsrett, som like før jul opphevet kjennelsen.
Rett24 omtalte avgjørelsen i januar: Lagmannsretten opphevet politiets innsynsbegjæring mot Fædrelandsvennen
Forholdsmessigheten
Siden da har politiet levert en fornyet begjæring, og denne gangen har både tingretten og lagmannsretten samtykket. Fædrelandsvennen har anket pålegget, og i mars besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal behandles i avdeling.
Siden den gang har den mistenkte tilstått ildspåsettelsen, men politiet ønsker fortsatt tilgang til leseloggen. Overfor Høyesterett anfører påtalemyndigheten at utlevering ikke innebærer noe inngrep i Fædrelandsvennens informasjons- og ytringsfrihet, og subsidiært at et eventuelt inngrep er forholdsmessig. I sluttinnlegget skriver Mads Fredrik Baardseth fra Riksadvokatembetet:
«I vurderingen må det legges betydelig vekt på at det gjelder etterforskningen av en alvorlig straffesak innad i et kriminelt miljø, og at begjæringen om utleveringspålegg inngår som et etterforskningsskritt i dette. Påtalemyndigheten bør gis et forholdsvis rommelig skjønn til å bedømme hva som er relevante etterforskningsskritt. Dette støttes videre av strafferettens strenge beviskrav, og i tillegg at en bevisvurdering av den dømmende rett ikke bør foregripes på etterforskningsstadiet.»
Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at utlevering er et inngrep i informasjonsfriheten etter EMK artikkel 10, men at «hvorvidt siktede har tegnet abonnement på Fædrelandsvennen, og når abonnementet ble opprettet, er ikke en særlig sensitiv opplysning». Det ble også fremhevet at politiet kun har krevd opplysninger om siktedes lesehistorikk i tre dager etter at abonnementet ble opprettet.
Frykter konsekvensene
Norsk redaktørforening har gått inn som partshjelp for Fædrelandsvennen, og i sluttinnlegget skriver deres prosessfullmektig Halvard Helle at det vil ha en «betydelig nedkjølende effekt på informasjonsfriheten» dersom politiet får medhold:
«Det vil ha vidtrekkende og uoversiktlige konsekvenser dersom politiet ved å rette utleveringspålegg mot mediene på regelmessig basis gis tilgang til siktedes lesehistorikk, IP-adresser og abonnementsforhold i straffesaker som omtales offentlig. Dersom politiet får medhold i utleveringspålegget i denne saken, vil lesehistorikk mv. rutinemessig kunne innhentes i norske mediehus i et stort antall straffesaker som på et eller annet tidspunkt har vært omtalt i mediene.»
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen mener ulike utleveringskrav fra politiet er blitt vanligere, og frykter konsekvensene.
– Dette er en viktig, prinsipiell sak ikke bare for oss, men for hele mediebransjen. Om politiet skal få medhold i utlevering i en så relativt sett liten straffesak som dette, så vil det åpne for tilsvarende begjæringer i alle typer saker. Da får vi en storebror-ser-deg-situasjon, der abonnentene vet at alt de leser i avisen, det kan politiet få innsyn i. Da bryter vi etter mitt syn den kontrakten vi har med våre lesere. Men enda viktigere er at det skal være fritt å kunne lese aviser, uten at dette blir brukt til å underbygge en mistanke om kriminelle forhold, sier Ljøstad.
Det er satt av halvannen rettsdag til forhandlingene i Høyesterett, som strømmes her fra onsdag morgen. Lagmannsrettens kjennelse finner du her.
Artikkelforfatteren er medlem av partshjelper Norsk Redaktørforening.
.jpg.jpeg?quality=85)
