I høst mottok avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand en uvanlig begjæring fra politiet. I forbindelse med etterforskningen av en ildspåsettelse, hadde etterforskerne behov for å vite hva mistenkte hadde lest på tre konkrete datoer, hvilke IP-adresser lesingen kom fra, og når vedkommende hadde vært abonnent.
Fædrelandsvennen motsatte seg å utlevere disse opplysningene, men Agder tingrett ga politiet medhold. Avisen anket så denne avgjørelsen til Agder lagmannsrett.
– Det var viktig for oss å protestere på politiets begjæring. Dette handler om vår kontrakt med abonnentene. De skal føle seg trygge på at vi ikke leverer fra oss opplysninger som bryter med personvernet eller kildevernet, sier sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad.
Opphevet
Nå har Agder lagmannsrett behandlet avisens anke, og kommet til at tingrettens kjennelse skal oppheves. Sentralt for lagmannsretten er at tingretten ikke har drøftet forholdet til informasjons- og ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Lagmannsretten skriver:
«Det kan diskuteres hvor «chilling» effekten vil være, men lagmannsretten finner likevel ikke at hensynet til vernet av informasjonsfriheten som del av retten til ytringsfrihet er et moment som er helt irrelevant ved vurderingen av begjæringen om utlevering. (...)
I den utstrekning tingretten vurderte at hensynet til ytringsfriheten ikke er et relevant moment, og derfor er noe man må se bort fra ved vurderingen av begjæringen om utlevering, er beslutningen etter lagmannsrettens oppfatning basert på uriktig lovanvendelse. Hvis spørsmålet ikke har vært vurdert, må det anses som en saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten finner at tingrettens kjennelse i henhold til ankende parts påstand må bli å oppheve etter straffeprosessloven § 385 annet ledd, slik at begjæringen om utlevering kan bli behandlet på nytt. Lagmannsrettens kjennelse gir ingen føringer for hva utfallet bør bli. I anledning den nye behandlingen av saken i tingretten, finner lagmannsretten grunn til å tilføye at påtalemyndigheten bør redegjøre for betydningen av å få innsyn i IP-adresser i forbindelse med lesehistorikk.»
– En viktig avklaring
– Jeg er glad for lagmannsrettens konklusjon. Vi samler leserdata i segmenter, for eksempel alder, kjønn, geografi, dersom abonnenten har tillatt dette, for å kunne tilby tilpasset innhold og annonser. Men vi følger selvsagt ikke med på hva den enkelte leser, og vil derfor heller ikke dele den informasjonen med andre, sier Ljøstad.
Lagmannsrettens kjennelse ble avsagt 20. desember. Avisens prosessfullmektig, Halvard Helle fra Schjødt, opplyser at de foreløpig verken har mottatt anke eller fornyet begjæring om utlevering av materialet.
– Med de føringene som ligger i lagmannsrettens kjennelse – at politiet må redegjøre for det reelle behovet – er det et åpent spørsmål om det blir en ny runde. Kjennelsen fra lagmannsretten innebærer at hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten må vurderes ved utleveringspålegg fra politiets side, også ved utlevering av helt konkrete IP-adresser som tilhører siktede. Dette er en meget viktig avklaring. Det vil ha en sterkt nedkjølende effekt hvis leserne kvier seg for å lese bestemte artikler fordi dette kan bli fanget opp av politiet, sier Helle.
Bør utvides
Han mener saken innebærer en høyere terskel for utlevering av IP-adresser, ved at dette må begrunnes i tvingende samfunnsmessige behov etter EMK art. 10 nr. 2.
– Det er ikke nok at det vil kunne være interessant for politiet å finne ut hvem som har lest en sak – det må i det minste ha vesentlig betydning for oppklaring av saken, og det må foreligge helt spesielle grunner. Fra før har mediene et sterkt vern for kildeopplysninger og upublisert materiale – dette vernet bør utvides også for opplysninger om hvem som leser hva, sier Helle.
