På pressekonferansen statsministeren og finansministeren holdt onsdag, kom det frem at regjeringen vil hente inn 33 milliarder kroner ved å innføre såkalt av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samt å øke grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft.
Grunnrente er en direkte oversettelse fra engelske «ground rent», og har altså mer til felles med en festeavgift enn med renter.
– Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre.
Tror mange er veldig skuffet
Dermed ble det en travel morgen for de mange advokatene som jobber tett med oppdrettsnæringen i Norge. En av dem er Ida Espolin Johnson i Haavind.
– Hvor forberedt var bransjen på dette?
– Det tror jeg varierer, men dette ble jo avskrevet for bare noen få år siden. Det var en stor utredning om grunnrentebeskatning, den var oppe til diskusjon i Stortinget, og lagt i skuffen. Så sånn sett er det overraskende at det kommer opp nå, selv om det jo har vært spekulert mye rundt det de siste månedene.
– Hva tror du blir konsekvensene på kort og lang sikt?
– Dette vil ha veldig forskjellige konsekvenser for forskjellige aktører. Det er jo ikke alle i denne bransjen som er milliardærer, det er mange små og mellomstore familiebedrifter, som er hjørnestensvirksomheter i mange lokalsamfunn. Først må hver enkelt skaffe oversikt over hvilken økonomisk betydning det får, men dette er en betydelig beskatning, og det skaper naturlig nok stor usikkerhet både hos arbeidstakere og i lokalsamfunnene. Det får helt sikkert konsekvenser for hvilke investeringer virksomhetene kan foreta, og det har igjen store ringvirkninger lokalt, i form av leverandørtjenester, transport, slakteri og så videre. Dette er jo faste arbeidsplasser som bidrar til å opprettholde befolkningsgrunnlaget rundt omkring. Jeg tror mange er veldig skuffet og føler på stor usikkerhet.
– Statsministeren sammenligner med den særskilte skattleggingen av olje- og kraftindustrien. Er det en rimelig sammenligning etter ditt syn?
– Nei, jeg synes ikke det. Havbrukerne bruker jo litt plass i havet, men de bringer jo inn alle innsatsmidlene selv. Det er de som skaffer smolten, det er de som røkter fisken, og det er de som tar hele risikoen knyttet til det å ha levende dyr. Olje, kull og vann er derimot en direkte høsting av naturressurser, sier Johnson.
– Det tetter seg nok til for endel
Advokat Grunde Bruland, som leder kompetansegruppen for fiskeri og havbruk i Wikborg Rein, kaller nyheten dramatisk.
– Man får altså en marginalskatt på 62 prosent, i stedet for vanlig selskapsskatt på 23 prosent. Og de skal beregne dette ut fra en standard overskuddsberegning, basert på lakseprisen. I stedet for å se på selskapets faktiske overskudd, skal man se på prisen for laks. Dette kommer på toppen av skjerpingen i formueskatten, som medfører at mange må ta utbytte for å betale skatt. Så det tetter seg nok til for endel selskaper, vil jeg tro. Det har jo vært snakk om dette over lang tid, men det er alltid blitt nedstemt. Nå trodde vi at dette var litt lagt i skuffen, så det var likevel en overraskelse, sier Bruland.
Han tror det i mange selskaper vil bli drøftet om man skal selge unna til større bedrifter.
– Det skal gis et bunnfradrag, så selskaper med 6-8 konsesjoner vil i stor grad slippe unna, men det er en god del familieeide bedrifter som har mer enn dette. Samtidig må dette bety at beregningsgrunnlaget for formuesskatten reduseres, ettersom den nye skatten vil redusere verdien av konsesjonene de eier. Dette vil vi få en indikasjon på i den kommende auksjonen i oktober. Den ble utsatt fra september, sannsynligvis på grunn av denne nyheten, sier Bruland.
– Påtar seg et stort ansvar
Advokat Mons Alfred Paulsen i Thommessen mener politikerne påtar seg et stort ansvar ved å innføre dette systemet.
– Det er politikernes privilegium å balansere motstridende interesser, men dette får betydning for verdiskapning og arbeidspalsser. Hvor store konsekvenser det får, er det fryktelig vanskelig å si foreløpig. Vi får håpe de vet hva de gjør. Det er et betydelig å ansvar politikerne påtar seg med denne avveiningen.
– Hvor overrasket tror du næringen er i dag?
– Dette har jo vært et tema i veldig mange år, det er nesten så man ikke skulle være overrasket. Men når det først skjer, så blir man jo overrasket uansett. Det man kan håpe på nå er å kunne påvirke den nærmere innretningen, og gjøre konsekvensene så skånsom som mulig. Det blir litt som i strafferetten, der man ber om at klienten blir behandlet på mildeste måte.
Han tror første skritt for mange nå vil bli å vurdere hvor mye som skal settes av til staten, og hvor mye som blir igjen til investeringer.
– Dette er jo ikke som å pumpe opp olje eller temme regnet som faller. Dette er en næring som har store utfordringer knyttet til biologi og produksjon. Dette koster penger. Og så vil jeg legge til at alle snakker om hvor viktig det er å produsere mat, og det er jo ikke en floskel. Å produsere mer mat er jo en uttalt politisk målsetning, og da er dette kontraproduktivt. Så hvor lurt dette er for Norge mener jeg det i aller høyeste grad er grunn til å stille spørsmål ved. Jeg håper noen har vurdert det store bildet her, sier Paulsen.
– Ser supert ut
En som har vurdert det store bildet, er økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Hun ledet Havbruksskatteutvalget, som i 2019 foreslo en ordning som dette. Til Dagens Næringsliv sier hun at forslaget ser supert ut.
– Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør, det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune, veldig viktig. Det handler om at noen har fått dette mer eller mindre gratis av fellesskapet, det er helt naturlig at inntektene dette fører til også deles med fellesskapet, sier hun til avisen.
Ifølge regjeringens pressemelding ventes det at de nye skattene fordeler seg slik:
- Havbruk: 3,65-3,8 milliarder
- Vannkraft: 12,2 milliarder
- Landbasert vindkraft: 18,5 milliarder
