.jpg.jpeg?quality=85)
Fredag kom proposisjonen som skal gi PST hjemmel til å lagre åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål. I praksis betyr det at PST kan lagre hva norske borgerer skriver for eksempel i kommentarfelt og på Facebook. Dette er en hjemmel PST selv har bedt om, for å kunne samle informasjon om aktører på ekstremistiske nettsteder.
Det opprinnelige lovforslaget ble sendt på høring av daværende justisminister Monica Mæland (H). I høringen fikk forslag kritikk fra mange aktører for å gå for langt. Som svar på dette har justisdepartementet modifisert hjemmelen på enkelte punkter. Lagringstiden er kuttet fra 15 til 5 år, og hjemmelen begrenses til å gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Det skal ikke kreves sannsynlighetsoververkt.
På overtid, sier Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland.
– Det var på tide at det kom. Vi var på vei til å fremme et eget forslag for å få fortgang, vi lurte jo på hvorfor det tok så lang tid. Nå må vi må se på hvilken begrunnelse de har for å kutte lagringstiden til fem år. Jeg vet at PST var opptatt av å ha en lengre lagringstid. Men vi er glade for at dette endelige kommer, og vi skal være konstruktive, sier Stensland.
– Bør ikke vedtas
At forslaget vil få flertall i Stortinget virker dermed opplagt. Det er ikke positivt, ifølge leder av Forsvarergruppen Marius Dietrichson.
– Dette forslaget bør ikke vedtas. Sagt på en forsiktig måte, så er det et lovforslag fullt av motsetninger ved at det oppstilles noen begrensninger som loven senere bestemmer likevel ikke skal gjelde. Forslaget lider sånn sett av de mangler som det hadde første gang det ble fremmet, nemlig at det nær sagt ikke er noen begrensninger i innhentingsadgangen, sier Dietrichson.
Han trekker frem at nødvendighetskravet ikke er ment å gjelde hver opplysning som innhentes individuelt.
– Da er det jo ingen begrensninger da. Opplysningene skal «ikke anses som registrert hos PST» sies det, før det fremkommer at alt lagres hos PST i et søkbart arkiv. Formålet er ikke å forfølge borgerne, men å kunne drive analysearbeid knyttet til trusselbildet, sies det. Likevel skal den innhentede informasjon kunne brukes i straffesaker mot den enkelte. Litt spøkefullt kan jeg si at loven gir PST kapasitet til å utkonkurrere Iphones funksjon «minner fra denne dagen i fjor» eller «minner fra påsken i fjor». Det er ingen begrensninger i hvem sine poster, bilder, meninger og ytringer som lagres og spares på av PST, sier Dietrichson.
– Bra med kortere lagring
Heller ikke direktør i Datatilsynet Line Coll mener skrankene som er lagt inn i regelsettet er tilstrekkelig. Datatilsynet var sterkt kritiske til forslaget i høringsrunden i fjor, og er ikke blitt beroliget.
– Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv. Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper, og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, skriver Coll i en epost.
Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik mener forslaget hjemler masseovervåking av lovlydige nordmenn.
– Det er bra at regjeringen har gått bort fra hovedregelen om at de kan lagre informasjonen om oss i 15 år. Det er likevel urovekkende at de lagrer en unntaksregel hvor de åpner for det likevel. Dette er vide masseovervåkningshjemler, som griper inn i retten til privatliv til helt vanlige folk som ikke har gjort noe ulovlig, sier Thorsvik.
Hun frykter at forslaget kan gi en såkalt nedkjølende effekt, der folk vil vegre seg for å ytre seg i samfunnsdebatten.
– Vi lever i en annen verden og et annet trusselbilde enn for kort tid siden. Det er forståelig at PST ønsker seg nye virkemidler. Men å kaste menneskerettigheter på båten er ikke riktig vei framover. Venstre er villig til å se på tilpasninger i regelverket for hvilken informasjon PST samler inn. Et grunnprinsipp må likevel være at det er basert på mistanke, ikke masseovervåking av alle lovlydige nordmenns gjøren og laden på nett, sier Thorsvik.
