Per Olaf Lundteigen er velferdspolitisk talsperson i Senterpartiets stortingsgruppe, og var i 2017 saksordfører da Stortinget behandlet regjeringens melding om eksport av trygdeytelser. Som innbitt EU- og EØS-motstander gjennom mange tiår er han klokkeklar på at den liberaliseringen EØS-avtalen etter alt å dømme fører til når det gjelder trygdeksport, ikke er ønskelig.
– Jeg er ikke overrasket over EU-kommisjonens uttalelse til trygdeskandalen. Flertallet i granskningsutvalget av trygdeskandalen kom også til den samme konklusjonen. Feilen har vært der siden EØS-avtalen ble etablert i 1994.
Skyldige uten EØS
Han sier til Rett24 at regjeringen Brundtland, og senere regjeringer, etter hans syn bevisst har underslått at EØS-avtalen vil kunne føre til økt trygdeeksport.
– Du mener de skjønte hva som kunne bli konsekvensen, men lot være å fortelle det?
– De skjønte at det å være åpen på dette, ville bety at folk ville reagere negativt.
– På grunn av motstanden mot trygdeeksport?
– Ja.
– Men uten EØS-avtalen, så ville vel alle være skyldige. I likhet med de som har lagt turen til strender i Tyrkia eller Thailand, som ikke er EØS-land?
– Da hadde de vært skyldig dømt. Uten EØS-avtalen måtte folk blitt dømt ut fra den norske folketrygdloven. Slik jeg kjenner det norske rettssystemet, ville den rettsskandalen vi nå står oppe i aldri ha kunne skjedd hvis det var norsk lov som var grunnlaget for dommen. Våre velferdsordninger er tilpasset norsk kostnadsnivå og vårt velferdssamfunn, slik Stortingets flertall har bestemt. Det følger plikter med rettighetene. Dersom pliktene ikke følges opp, vil den folkelige oppslutningen om våre velferdsordninger blir dårligere og forvitre. Denne saken avdekker også et større, underliggende problem, nemlig at oppfølgingen av folk på arbeidsavklaringspenger fungerer alt for dårlig. Det må vi snarest få endret, og da står vi overfor en stor omorganisering av Nav. De lokale Nav-kontorene må få myndighet til å følge opp midlertidige ytelser, som AAP.
Bevisst mørklagt
Lundteigen mener de skiftende regjeringers ønske om å dysse ned EØS-avtalens omfang kom til syne under behandlingen av stortingsmeldingen i 2017. Han peker på at han, som saksordfører, ønsket å ta en inn en merknad som understreket EØS-avtalen forrang foran norsk lov, men at denne ikke fikk tilslutning fra Høyre, Arbeiderpartiet, FrP og Venstre.
– Krav om innstramminger av trygdeeksport var så sterkt at de forsøkte å tone ned at det var i strid med EØS-reglene, sa Lundteigen til VG i fjor høst. Han har heller ingen tro på at dette temaet ikke ble diskutert i departementet, selv om Nav-granskningen ikke har funnet spor av dette.
– I sammenheng med enhver innføring av EU-regelverk er det på embetsnivå en utstrakt dialog med EU på det aktuelle saksområdet. Det enkelte departement har fagansvaret. Det er derfor helt åpenbart at disse forholdene må ha blitt vurdert i den politiske ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet i perioden 1992 til 2019. Likevel har ikke granskningsutvalget funnet et eneste spor som kan forklare trygdeskandalen. Dette på tross av at Stortinget ga utvalget en egen lov som ga utvalget innsyn i alle hemmeligstempla dokumenter og skulle sikre at informantene ikke ble straffet ved å fortelle alt de visste.
– Du mener dette er bevisst mørklagt?
– Ja. Da regjeringen Brundtland la fram EØS-avtalen for ratifisering 15. mai 1992, i St. Prp. Nr. 100 (1991-1992), het det under kapittelet som beskrev forhandlingsresultatet at: «Gjeldende bestemmelser i norsk lovgivning som er i strid med koordineringsreglene, må imidlertid fravikes for å motvirke forskjellsbehandling.» Dette er i samsvar med EU-kommisjonens konklusjon i trygdeskandalen, sier Lundteigen.
