Når staten bruker så lang tid på å ilegge tilleggsskatt at det krenker EMK, skal skattyter ha oppreisning. Etter dagens system kan dette bety millionrabatter. Slikt kan det nå bli slutt på.

I forslaget som har vært på høring vil, i hvert fall i de store sakene, føre til en dramatisk reduksjon i kompensasjonen. Årsaken er at man i dag kompenserer EMK-brudd gjennom en prosentvis reduksjon i tilleggsskatten. Er tilleggsskatten svært stor, blir med andre ord kompensasjonen tilsvarende stor.

Det nye forslaget vil i stedet etablere en standardsats, løsrevet fra størrelsen på den aktuelle skattesaken.

Annonse

Advokat / advokatfullmektig - Kommuneadvokaten

Flau

«Forslaget er i seg selv en flau innrømmelse. Det selvsagte utgangspunkt der norske myndigheter bryter med EMK er å bringe forholdet i orden, ikke kjøpe seg fri gjennom standardiserte "avlatspenger"», skriver daglig leder Harald F. Strandenæs med flere av hans kolleger fra Strandenæs.

Firmaet mener svaret på lang saksbehandlingstid heller må være høyere fart.

«Nå synes imidlertid Finansdepartementet å ha gitt opp å overholde nødvendige rettssikkerhetskrav, og i stedet gått inn for å kraftig redusere og standardisere kompensasjonen for lang saksbehandlingstid», skriver de videre.

Bør utsettes

Advokatforeningen er enig, og skriver:

«Advokatforeningen mener at det er feil tidspunkt å komme med denne endringen nå. Lang saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda utgjør et betydelig rettssikkerhetsproblem som Finansdepartementet har det øvre ansvaret for», skriver foreningen. De mener at forslaget bør utsettes inntil gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda «har gått betydelig ned i forhold til i dag».

Advokatene i Codex mener forslaget samlet sett «innebærer en svekkelse av skattepliktiges rettssikkerhet og rettigheter», mens Den norske revisorforening ser på dagens ordning som «et effektivt pressmiddel overfor skattemyndighetene for å gjennomføre endringer i regelverk og ressurssituasjon for Skatteklagenemnda slik at de fleste saker faktisk blir fattet innen rimelig tid.»

Revisorforeningen mener derfor dagens ordning bør beholdes inntil saksbehandlingstiden ved Skatteklagenemnda er kommet ned på et forsvarlig nivå.

Annonse

Sommerjobb for jusstudenter

Får støtte fra NIM

Parallelt med denne høringen, som kun gjelder oppreisning i saker om tilleggsskatt, startet nylig et arbeid med å etablere en generell hjemmel for kompensasjon for EMK-krenkelser.

Les: Nå starter regjeringen arbeidet med erstatningshjemmel for EMK-brudd

Flere høringsinstanser antyder at den verserende høringen burde ventet, og heller blitt trukket inn i arbeidet med den generelle regelen.

En av de sentrale pådriverne for å etablere den generelle bestemmelsen, har vært Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM skriver at det verserende forslaget vil innebære en «betydelig reduksjon i kompensasjon» i mange saker, og at dette etter NIMs syn er betimelig:

«Ut fra gjennomgangen av nyere EMD-praksis har personlige og upersonlige skattytere neppe krav på kompensasjon i form av satsreduksjon etter EMK artikkel 13. Det fremstår da uheldig å tilkjenne personlige og upersonlige rettssubjekter som har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger med tilhørende skattefordel, millionbeløp i kompensasjon for liggetid i forvaltningen ned til 12 måneder, som en funksjon av størrelsen på tilleggsskatten, og derigjennom det unndratte beløp. Praksisen er etter NIMs syn verken nødvendig etter EMK eller forenelig med nivået på oppreisningsbeløp i norsk rett for øvrig.»

Hele høringen ligger her.