Tidligere i høst vant fire innsatte fra Bergen fengsel frem med et fastsettelsessøksmål for brudd på EMK. Grunnlaget var den tilsynelatende utbredte praksisen med nakenvisitasjoner i fengselet. Noen erstatningsoppreisning for krenkelsen ble det imidlertid ikke. Oslo tingrett konkluderte med at det ikke finnes hjemmel for å utmåle noen slik erstatning i norsk rett.
Les: Innsatte får null kroner i oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner
– Vi mener rettens vurdering av at EMK art 13 ikke krever rett til oppreisning, ikke er korrekt. Retten finner at det «fremstår å være behov for en oppreisningsbestemmelse i norsk rett for menneskerettsbrudd», noe vi mener domstolene må ta ansvar for når lovgiver svikter, uttalte de innsattes prosessfullmektig i saken, Maria Hessen Jacobsen.
Starter utredning
Hun fikk støtte fra stipendiat Ole-Gunnar Nordhus ved Universitetet i Bergen, som for tiden jobber med en doktorgrad om akkurat dette spørsmålet. Så sent som i september skrev han en kronikk om dette her på Rett24, med tittelen «EMK-krenkelser: Lovgiver bør se til Sverige», der de har vedtatt en slik hjemmel.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har etterlyst en slik paragraf siden 2019. Nå har justisminister Emilie Mehl (Sp) valgt å følge oppfordringen. Tirsdag kunngjorde Justisdepartementet at det skal innhentes en «utredning om mulig lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for visse menneskerettighetsbrudd». Utredningen skal gjennomføres av professor Kjetil Mujezinović Larsen ved institutt for offentlig rett i Oslo.
– Å sikre at vi har tilstrekkelige ordninger nasjonalt for å reparere krenkelser av menneskerettighetene, er etter mitt syn en lovgiveroppgave. Jeg er glad for at vi nå får en utredning av dette spørsmålet, slik at vi får et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for lovendringer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl i en pressemelding.
Departementet skriver samtidig at det ikke er meningen å utvide erstatningsordningen ut over det som allerede følger av våre konvensjonsforpliktelser.
– Det er viktig for meg å understreke at menneskerettighetskrenkelser i de aller fleste tilfeller kan repareres på andre måter enn ved å utbetale erstatning, for eksempel er det ofte tilstrekkelig at domstolene konstaterer at det har skjedd en krenkelse eller at et forvaltningsvedtak oppheves. Et eventuelt lovforslag skal ikke gi mer omfattende mulighet til å kreve erstatning enn det som følger av våre menneskerettslige forpliktelser, uttaler Mehl i pressemeldingen.
Frist til neste sommer
– Dette er veldig gode nyheter, kommenterer NIM-direktør Adele Mathesen Mestad.
Hun viser til at NIM har bedt om dette lenge, og at det nå finnes flere eksempler på at personer har blitt utsatt for menneskerettskrenkelser uten å få oppreisning.
– Vi har tro på at denne varslede utredningen vil bidra til at staten bedre ivaretar sine forpliktelser til å reparere menneskerettsbrudd. Så dette er gode bud fra regjeringen, sier Mestad.
Kjetil Mujezinović Larsen, som altså har fått oppdraget, har bakgrunn fra Lovavdelingen og Sivilombudet, og har tidligere skrevet ytterligere to enpersonsutredninger. Disse var «Konsekvenser ved eventuell norsk tilslutning til den valgfrie protokollen om individuell klagerett til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» og «Det strafferettslige diskrimineringsvernet».
Utredningen skal leveres innen 1. august neste år.
Av mandatet fremgår det at Larsen skal utrede hvilke krav til nasjonale erstatningsordninger som kan utledes av EMK og SP. Videre skal det vurderes om det er behov for å lovregulere erstatningsadgangen, og i så fall hvordan.
