Mens straffesaker aldri blir så gamle at de ikke kan gjenåpnes, har sivile saker en absolutt tidsfrist på 10 år. Begrunnelsen er at det i en sivil sak er to private parter, som begge har likeverdige krav på å kunne slå seg til ro med at saken er tilbakelagt. I straffesaker eksisterer ikke samme behov, ettersom det kun er påtalemyndigheten som er motpart.
Dette ble satt på spissen sist uke, da det ble tatt ut tiltale i Tengs-saken. Fetteren, som i sin tid ble dømt til å betale erstatning til drapsofferets etterlatte, ønsker å få den sivile dommen gjenåpnet. Tidligere forsøk på dette har fått avslag, under henvisning til den absolutte 10-årsfristen.
Bare noen dager etter tiltalen i Tengs-saken, kom så beskjeden om at Riksadvokaten vil nedlegge påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen. Også her finnes det sivile krav, som ikke er gjenåpnet.
Tilbakevirkende kraft
Tvistelovens absolutte gjenåpningsregel gjør altså intet unntak for sivile krav som springer ut av et straffbart forhold. Det bør kunne endres, mener professor Jo Hov.
– Etter min oppfatning finnes det en helt akseptabel utvei her: Å gi en ny lov med tilbakevirkende kraft. Tilbakevirkning til gunst vil etter vanlig oppfatning gå klar av Grunnlovens forbud mot tilbakevirkning. Nå kan det innvendes at hvis en tillot Kristiansen og Tengs’ fetter å få sine erstatningsdommer gjenopptatt, så vil det være til skade for de som var blitt tilkjent erstatning. Altså Tengs’ og småjentenes familie. Det kunne man etter min mening komme utenom ved å bestemme at hvis det ble frifinnelse i de gjenopptatte sakene, så skulle staten hefte for de beløp som var tilkjent, sier Hov.
At staten hefter for beløpene er en logisk konsekvens av feilene er begått av det offentlige, mener han.
– Selv om aktørene vel har vært «i god tro», blir ikke skadene mindre av den grunn. At staten bør holdes ansvarlig for de feil statens organer – derunder politi og domstoler – begår, burde være en helt innlysende selvfølge, sier Hov.
Uskyldspresumsjonen
Spørsmålet om gjenåpning av den sivile Tengs-dommen ble behandlet i Agder lagmannsrett våren 2020. Da var spørsmålet om lovens absolutte ordlyd om 10 års frist skulle tolkes innskrenkende, i lys av retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Forholdet til uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 og Grunnloven § 96 ble ikke anført eller drøftet.
I avgjørelsen, som avviser at det kan utledes noen slik rett av EMK artikkel 8, skrev lagmannsretten til slutt:
«Det faktiske grunnlaget for gjenåpning finner lagmannsretten ikke grunn til å drøfte, men bemerker at det uansett fremstår som prematurt å begjære gjenåpning på grunnlag av påtalemyndighetens uttalelser om den pågående etterforskningen av saken. Man måtte i det minste avvente utfallet av etterforskningen.»
Den aktuelle etterforskningen har altså nå endt med tiltale. Hov mener dette gir grunnlag for å anføre at 10-årsregelen må tolkes innskrenkende, under henvisning til uskyldspresumsjonen.
– Jeg ønsker ikke å fremstå som skråsikker, men jeg mener gode grunner taler for å forstå EMK artikkel 6 slik at dersom en avgjørelse er i strid med konvensjonen, så må den også kunne kreves rettet av de nasjonale domstoler, uten hensyn til eventuelle begrensninger i den nasjonale retten – i dette tilfelle fristen for å begjære gjenåpning. Forstår man EMK på denne måten, ville det være adgang til å gjenåpne saken, selv om loven ikke endres. Jeg mener likevel at en lovendring ville være det det beste, sier Hov.
Advokat Arvid Sjødin opplyste mandag til VG at det skal holdes forberedende møter om Tengs-saken i Agder lagmannsrett denne uken.
– Saken står ikke stille og det er berammet møte for videre fremdrift, sier fetterens forsvarer, sa Arvid Sjødin.
Lagmannsrettens Tengs-avgjørelse fra 2020 finner du her.
