– Her burde varsellampene blinket meget sterkt

Tirsdag omtalte Aftenposten lekkasjer fra de såkalte Pandora papers. Artikkelen omhandler advokatfirmaet Schjødts involvering i en russisk milliardærs investeringer i norsk oljebransje.

Les: Aftenposten: Schjødt-partner var «stråmann» for russer med Putin-forbindelse

Det sentrale i saken er at Schjødt ble bedt om, og aksepterte, å sitte i styret til et selskap som skulle eie en andel av et norsk gründerselskap i oljebransjen. Oppdragsgiver var Singapore-fondet Lang Capital Fund, men ifølge Aftenposten var det til syvende og sist russeren Evgenij Novitskij som stilte med pengene.

Novitskij er ifølge Aftenposten/E24 gjennom mange år blitt anklaget for å ha tette bånd til russisk mafia, uten at påstandene er blitt dokumentert.

Det litt forvirrende er at Schjødts advokater, ifølge Aftenpostens artikkel, selv opplyste investeringsselskapet om at det stred mot Schjødts retningslinjer å ta et slikt styreverv. Til Aftenposten sier imidlertid partner Per M. Ristvedt at alle retningslinjer er fulgt.

Ristvedt har takket nei til å kommentere saken ytterligere overfor Rett24.

– Vanlig med styreverv

Forfatter av boken «God advokatskikk», professor Geir Woxholth, påpeker at det ikke finnes noen regulering av advokaters adgang til å påta seg styreverv, verken i lovgivningen eller i Regler for god advokatskikk.

– At advokater påtar seg styreverv er vanlig, og det er ikke noe kritikkverdig ved det. Utfordringen kommer først dersom advokaten gir rettslig bistand til det foretak der advokaten har styreverv. Men heller ikke dette er per dato omfattet av noen lovregulering eller regulert i RGA. I proposisjonen til advokatlov som er fremmet for Stortinget, men som foreløpig er ubehandlet, er det inntatt et forbud mot at advokater kan ha styreverv og samtidig yte rettslig bistand til selskapet, men det er samtidig foreslått en forskriftshjemmel til å gjøre unntak der det er «klart ubetenkelig» å påta seg slikt oppdrag, sier Woxholth.

Vet for lite

Han understreker samtidig at alle de store advokatfirmaene har interne retningslinjer for å forhindre koblinger som kan sette advokatenes integritet på spill, typisk kobling til rettsstridig virksomhet, som for eksempel overtredelser av hvitvaskingsloven.

– En slik kobling vil kunne være i strid ikke bare med god advokatskikk, men også med lovgivningen. Saken som Aftenposten behandler om Schjødt, opplyser både om at det angivelig er gjort unntak fra de interne reglene, og at de er overholdt. Så lenge man verken vet noe sikkert om hva som er skjedd, hva Schjødt har kjent til om det bakenforliggende eierskapet, eller i hvilken grad det er gitt rettslige råd sammen med styrerepresentasjonen, er det vanskelig å kritisere Schjødt for det som er skjedd, mener Woxholth.

Bør være varsomme

Også professor Sverre Blandhol tar forbehold om at han kun kjenner saken fra Aftenpostens gjengivelse. Samtidig understreker han at advokater, i et tilfelle som dette, plikter å undersøke hva som er det reelle eierforholdet.

– Vi vet at hvitvasking har et meget stort omfang på verdensbasis og at hvitvaskere trenger profesjonelle hjelpere. Advokater er utsatt, og bør være varsomme. Når det gjelder kundekontroll og bistand av slik art det er tale om her, har advokater i det alt vesentlige de samme plikter som andre aktører. Et grunnleggende krav er å kjenne sin kunde. Det vil si den eller de fysiske personer som er reell rettighetshaver. Lang Capital Fund betalte regningene, men Schjødt kunne ikke være aktsomt uvitende om hvem som var reell rettighetshaver. Han er en politisk eksponert person, noe som tilsa ekstra varsomhet, sier Blandhol.

Ikke taushetsplikt

Blandhol mener at å opprette et selskap, og stå som styreleder bare i navnet, ikke regnes som advokatvirksomhet i egentlig forstand. Dermed er det heller ikke omfattet av taushetsplikten.

– Advokatfirmaet kan derfor ikke skjule seg bak den, men bør legge alle kort på bordet, sier Blandhol. Han mener at et firma må spørre seg hva som er den forretningsmessige begrunnelsen for de strukturene og transaksjonene som ønskes.

– I dette tilfelle er det vanskelig å se at det er noen annen grunn enn å skape et ekstra lag med anonymitet om reell rettighetshaver. Her burde varsellampene blinket meget sterkt. Advokater som får henvendelser som denne, bør også minne seg selv på hva som er advokatens egentlige rolle og oppgave, nemlig å fremme rett og hindre urett. Ikke å legge til rette for det som kan være hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, sier Blandhol.

– Ingen grunn til kritikk

Per M. Ristvedt i Schjødt uttalte i går at firmaet bestemt avviser at ansatte eller partnere i Schjødt gjennom styreverv skal ha bidratt til å skjule eierskap. Han fremholder at styreverv i norske aksjeselskaper er lite egnet til å skjule eierskap, ettersom eierskapet fremgår av aksjeeierboken.

– Schjødt har retningslinjer for godkjennelse av styreverv. Disse er overholdt. Det er ikke grunn til å reise kritikk mot måten styrevervet ble utført på. Vi tilbakeviser de merkelappene som uriktig forsøkes satt, uttalte Ristvedt tirsdag.