– Jeg er vel den første og eneste i min familie med høyere utdanning

– Hvorfor ble det juss?

– På en måte var det litt tilfeldig, jeg tenkte at enten skulle jeg bli siviløkonom eller jurist, forteller Karin Stakkestad Laastad. I dag leder hun juridisk avdeling i Konkurransetilsynet.

– Jeg søkte først Handelshøyskolen, men kom ikke inn på første forsøk. Da tok jeg jussen i stedet, og da jeg året etter kom inn på Handelshøyskolen så hadde det gått så bra på førsteavdeling at jeg heller valgte jussen. Så jeg har vel egentlig alltid tenkt at jeg også kunne trivdes som økonom. Sånn sett er det ganske ideelt å jobbe Konkurransetilsynet, for her jobber jurister og økonomer veldig tett sammen, forteller

– Har du andre jurister i familien?

– Nei, jeg er vel den første og eneste i min familie med høyere utdanning. Jeg vokste opp på gård, i Tysvær utenfor Haugesund, og hadde til og med odelsrett. Men gården ble etterhvert solgt til en nabo. Det var uansett aldri noe jeg vurderte i særlig grad.

– Hva var planen da du var ferdig å studere?

– Mot slutten av studiet var jeg egentlig åpen for flere ting. Jeg hadde vært trainee i noen advokatfirmaer, så det å bli fullmektig var nærliggende. Jeg begynte derfor i et litt mindre firma i Bergen som heter Rasmussen & Broch. Der trivdes jeg veldig godt, men da Konkurransetilsynet ble flyttet til Bergen i 2004 tenkte jeg at jeg kanskje skulle spesialisere meg mer.

Tvangsflyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen førte til at det aller meste av fagmiljøet i Oslo gikk i oppløsning, mens et helt nytt ble etablert i Bergen. Laastad var blant de første som ble ansatt i Bergen.

– Jeg begynte våren 2005. Da var vi cirka 20 på bergenskontoret, og nesten 100 i Oslo. Deretter gikk flyttingen gradvis ut 2006.

– Hvordan ble tilsynet påvirket av den prosessen?

– Det påvirket jo måten vi jobbet på. Vi som var nye fikk veldig mange muligheter og mye ansvar tidlig. Samtidig ble vi jo vant med fjernledelse, typisk med en seksjonsleder i Oslo. Det krevde dessuten mye arbeid å få opp kompetansenivået, ettersom veldig mange var nye. Men dette skapte et veldig godt fellesskap og samarbeid, så jeg synes det fungerte bra. Men det hadde sine utfordringer å sitte i hver sin by over så langt tid, og vite at veldig mange vil slutte.

I dag jobber det drøyt 100 personer i Konkurransetilsynet, hvorav rundt 30 er jurister.

– Jeg tror det er veldig positivt for det juridiske miljøet i Bergen at tilsynet ligger her. Mange av de som søker hit har studert i Bergen, og jeg tror det er viktig å se at man kan bygge opp ganske store statlige etater utenfor Oslo. Man regner vel denne flyttingen som en av de mest vellykkede.

– Hvordan ser en typisk dag ut i Konkurransetilsynet?

– En typisk dag er å komme på kontoret og slå av en prat med gode kollegaer, og så er det jo i stor grad preget av ulike møter. Jeg leder juridisk stab, og min stab driver mye kvalitetssikring. En sentral oppgave er gjennomgang av utkast til de beslutningene vi skal ta, samt å diskutere med forskjellige prosjektgrupper fra andre avdelinger i tilsynet.

– Hva er det man diskuterer?

– En typisk sak kan være en fusjonssak. Vi får over 100 fusjonsmeldinger hvert år. Mange av disse legges bort tidlig og er ikke problematiske, men så er det en håndfull som vi vurderer som mulig problematiske. Da må vi diskutere om det er grunnlag for å gripe inn i transaksjonen, definere hvilke markeder vi vi bekymret for, om vi kan se for oss eventuelle vilkår som vil avhjelpe, og så videre. En annen sakstype er etterforskningssakene. I tillegg driver vi med lovgivningsarbeid, høringsuttalelser og bistand til Nærings- og fiskeridepartementet, og mye internasjonal kontakt særlig gjennom det europeiske konkurransenettverket ECN. Det er ganske variert det vi driver med. Min stab har også hovedansvar hvis sakene kommer til Konkurranseklagenemnda eller domstolene.

– I hvor stor fra opplever du at tilsynet er stepping stone for kandidater som vil ha konkurranserett med seg til de store firmaene?

– Det er nok sånn at mange av de som slutter hos oss går til de store firmaene som driver med konkurransesrett, men jeg tenker jo at det er et kvalitetstegn, som viser at vi har klart å rekruttere  og lære opp dyktige konkurranserettsjurister. Og så skulle vi jo kanskje ønske oss at noen av disse kom tilbake igjen, senere, men det ser vi ikke så ofte. Det er noe jeg hadde håpet at vi skulle få til i noen større utstrekning, men det har vært vanskelig. Men jeg oppfatter uansett at vi er en attraktiv arbeidsplass for flinke jurister, og det er jeg fornøyd med.

– Hva er ferieplanen i år?

– Vi skal først til den franske rivieraen, faktisk. Deretter blir det en uke på hytta ved Sunnhordland, og så en uke på Danacup i Danmark. Det er livet som fotballmamma!