.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
– Rettssakene er jo ikke rigget for å være interessante minutt for minutt, sier Aarli, jussprofessor ved Universitet i Bergen, til NTB.
Temaet var oppe under Nordiske Mediedager i Bergen denne uka, under programpunktet «Høiby-saken og mediene: Dette har vi lært».
Til rettssaken mot Marius Borg Høiby var 190 journalister fra 65 medier akkreditert – inkludert minst 20 utenlandske redaksjoner. En rekke medier hadde live-rapportering.
– Sportskommentator-aktig
Jussprofessoren mener at journalistene vil ha godt av å høre flere ting i sammenheng, før de legger ut informasjon.
– Det jeg har sett av live-dekning, er ofte for sportskommentator-aktig, der man kommenterer hvordan aktørene opptrer og hva de gjør, uten at man nødvendigvis ser på hva er relevant for saken og hva dommerne kan vektlegge, fortsetter hun.
Aarli, som deltok i debatten torsdag, sier at hun har problemer med å se at livedekning i seg selv skal være en styrke for offentlighetsprinsippet. Hun ønsker seg heller at pressen publiserer saker enten i pauser eller når rettsdagene er over – mer som et sammendrag.
– Eller iallfall at man tenker seg litt om. Alle har godt av det, sier Aarli.
Dommer: Vitner kvier seg
Kim Heger, en erfaren og profilert dommer i Oslo tingrett, sier at live-rapportering sett fra domstolens side kan være bekymringsfullt.
– Vitner kvier seg litt for å forklare seg så klart og godt som vitner bør, fordi de vet at dette blir lagt ut fortløpende. En annen side er jo at vitner som sitter på gangen, kan lese hva det nåværende vitnet sier og kan tilpasse sin forklaring, så man får ikke helt det fulle og hele bildet av vitnets forklaring. Det kan være uheldig, sier Heger til NTB.
Han mener også at denne type rapportering gir et veldig kort tidsbilde av hva vitnet sier, og at man får ikke konteksten i form av den fulle forklaringen.
– Og jeg tror ikke så mange mennesker skroller opp og ned for å få sammenhengen. Det blir for fragmentert og tatt ut av sin kontekst, sier Heger.
Professor savner hjemmel
– Jeg savner en hjemmel for å kunne forby sanntidsreferat, sier jussprofessor Aarli.
– Det betyr jo ikke at den hjemmelen alltid skal brukes. Men i dag er terskelen for å nedlegge referatforbud veldig høy. Referatforbud, eller et midlertidig referatforbud, for å unngå sanntidsreferatet fra enkelte vitneforklaringer blir litt vanskelig for dommerne å gjøre, utdyper hun – og understreker at terskelen for referatforbud skal være høy.
Aarli viser til at andre land har hjemler som hindrer livedekning, men at Norge ikke har det.
– Det handler litt om at vi har et veldig godt samarbeid mellom presseorganisasjoner og domstoler hos oss. Og det er jo veldig bra, men spørsmålet er om det er nok når pressebegrepet er blitt så vidt, sier hun.
Krimkommentator: Bør selv ta diskusjonen
Under debatten på Nordiske Mediedager sa tingrettsdommer Heger at han ikke tror utviklingen går i retning av mer lukkethet. Det betrygger Olav Rønneberg, redaksjonssjef i «Åsted Norge» og krimkommentator for TV 2.
– Det syns jeg er bra. Men jeg vet ikke helt om jeg kan stole på det, sier han til NTB.
Istedenfor å få en lovregulering vil han ha en diskusjon i pressen.
– Vi i pressen bør selv ta diskusjonen om nødvendigheten av ord-for-ord-referat kontra å referere i bolker, litt mer kontekst. Det er bedre for oss å ta den runden i pressekretser enn at vi får en lovregulering – eller mer lukkede dører, sier krimeksperten.
Han frykter at dommerne skal begynne å lukke retten fordi de er redde for pressens livereferat.
– Da må vi heller ta en fot i bakken selv for å unngå det, sier Rønneberg.
(©NTB)
.jpg.jpeg?quality=85)
