Konflikten som medfører full stans i Høyesteretts behandling av straffesaker fortsetter etter alt å dømme i overskuelig fremtid.
Aksjonen sammenfaller med at Høyesteretts ankeutvalg er kommet i en stim med uvanlig mange henvisninger av straffesaker. Tirsdag og onsdag ble ytterligere tre saker henvist til behandling, slik at det nå ligger totalt 25 uberammede straffesaker i kø. Ytterligere to har fått dispensasjon fra aksjonen, mens én sak er uberørt.
Det er altså per 9. februar henvist 28 saker siden aksjonen startet i november. Til sammenligning behandlet Høyesterett 30 straffesaker i hele 2021.
– Det kan jeg ikke gå med på
Overfor Rett24 utdyper Mehl at hun ikke har noen intensjon om å innfri kravet om forhandlingsrett.
– Regjeringen har på kort tid styrket rettshjelpsfeltet med 157 millioner kroner, etter flere år med stillstand. Vi har strukket oss langt for å imøtekomme Advokatforeningen i denne saken, og jeg ser alvorlig på at Advokatforeningen ikke tar ansvar og avslutter boikotten som går utover enkeltpersoner. Advokatforeningen krever at fastsettelsen av rettshjelpsatsen og stykkprisene skal gå utenom de ordinære budsjettprosessene i staten. Det kan jeg ikke gå med på, verken i denne konkrete saken, eller på sikt, sier Mehl.
Noen av millionene Mehl viser til, ble brukt til å øke rettshjelpsatsen fra 1085 i fjor, til 1122 i år. Dette er den største økningen på mange år, men svært langt unna Advokatforeningens krav. Heller ikke foreningens seneste innspill, om å bringe saken til Riksmekleren, får gehør fra statsråden.
– Når det gjelder Advokatforeningens utspill om at Riksmekleren kan mekle i saken, så anser jeg ikke det som en aktuell løsning. Å bringe boikotten inn i et spor som benyttes til å mekle tvister mellom parter i arbeidslivet, vil etter min mening bli feil. Jeg vil understreke at rettshjelpsatsen er prisen på en tjeneste som betales av staten, og ikke lønn til advokatene, sier Mehl.
– Sterkt beklagelig
Advokat Frode Sulland, som var blant de som i høst tok initiativet til aksjonen, er skuffet.
– Det er sterkt beklagelig at justisministeren ikke tar ansvar, og benytter denne muligheten til å finne en løsning på den fastlåste konflikten. Det er helt riktig at rettshjelpsatsen ikke bare er lønn til advokaten, og dette er nettopp en viktig del av begrunnelsen for at satsen må reguleres betydelig opp.
Han mener foreningen gjennom forslaget har strukket ut en arm, og tilbudt mekling basert på frivillighet.
–Hvis Riksmekleren selv mener at det vil ligge innenfor hans mandat å mekle i denne konflikten, gir justisministeren etter mitt syn ingen god begrunnelse for at dette ikke kan skje. Nå må det øvrige politiske miljøet som innser at våre krav er berettigete, legge det nødvendige press på departementet, slik at det aksepteres at Riksmekleren kan bidra til en løsning på konflikten, sier Sulland.
– Hva skal Riksmekleren kunne bidra med, mener du?
– Det vil være for å løse denne konkrete konflikten, hvor hele straffesaksbehandlingen i Høyesterett har stoppet opp. Så får vi heller finne ut hvordan Riksmekleren mener man skal løse det. Det er i hvert fall viktig for alle parter å komme ut av den fastlåste situasjonen.
Denne artikkelen er oppdatert etter at Høyesteretts ankeutvalg onsdag 9. februar henviste ytterligere en straffesak til behandling.
