I dag avsluttes forhandlingene om Anders Behring Breiviks prøveløslatelse. Samtidig går tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch ut i Rett24 med et forslag om å endre reglene for prøveløslatelse fra forvaring.
– Jeg synes nok at det vi nå har sett i Breivik-saken illustrerer at det kan være behov for å gjøre et mindre unntak fra muligheten til å prøve spørsmålet om løslatelse, sier Busch.
Konkret foreslår han at domstolen, i unntakstilfeller, får muligheten til å øke minstetiden mellom hver løslatelsesbegjæring fra ett til tre år.
Les: Busch mener retten til å søke prøveløslatelse fra forvaring bør begrenses
Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland, mener dette er noe man bør se nærmere på.
– Jeg er enig med Busch i at det er behov for en gjennomgang av forvaringsreglene og adgangen til å begjære prøveløslatelse. Vi skal ikke tilpasse rettssystemet til én person, men jeg tror alle ser at den siste uken har avdekket en svakhet med dagens system. Det gir også en urealistisk forventning til den domfelte, i tilfeller hvor det ikke er aktuelt med prøveløslatelse, sier Stensland.
Han mener forslaget fra Busch fremstår godt balansert.
Forsvarerne uenig
Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson, deler derimot ikke vurderingen.
– Dette er jeg uenig i. Vi klarer som rettsstat å håndtere én eller to helt unødvendige saker. Forvaring er en livstidsstraff, som løper inn i evigheten så lenge farligheten består. Da må det, som et motstykke, være slik at forvaringen opphører når farligheten forsvinner. Det må kunne vurderes løpende, ikke bare av fangevokterne, men også av en domstol. La oss nå bestå denne testen. Vi klarer en og annen helt unødvendig sak, sier Dietrichson.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
