– Jeg tror det er begrensede muligheter for å nå frem med denne klagen

I sommer vedtok Stortinget å endre petroleumskatteloven, for å øke næringens incentiv til å opprettholde investeringsnivået på norsk sokkel.

Den direkte foranledningen var oljeprisfallet, som ble utløst av pandemien. Opposisjonen mente regjeringen ikke gikk langt nok, og det endelige vedtaket i Stortinget endte derfor med langt mer støtte enn det departementet hadde utredet, blant annet ved at den såkalte friinntekten ble økt. Friinntekten er ordning som reduserer grunnlaget for oljeselskapenes særskatt.

Før jul leverte Miljøpartiet De Grønne en klage til ESA, og ba dem vurdere EØS-lovligheten av disse enorme skattesubsidiene.

MDG anfører for det første at tiltaket er ulovlig fordi det gir oljenæringen en urettmessig fordel fremfor fornybare energikilder. Subsidiært mener de skattelettene er en ulovlig statsstøtte, i strid med EØS-avtalen.

– I realiteten medførte vedtaket 16 prosent subsidiering av all investering i petroleumsektoren. Dette ble gjort uten å notifisere ESA, noe som innebærer en tilbakebetalingsplikt dersom ESA skulle komme til at støtten er ulovlig. Jeg tror vi har en ganske god sak, sier advokat Nils-Henrik Pettersson, som har ført klagen i pennen.

I klagen gjøres det det også et poeng av at støtteordningene er rausere enn korona-nedgangen skulle tilsi, all den tid koronaviruset i bare begrenset grad har påvirket oljeprisen.

– Skiller seg fra leterefusjonen

Klagen fra MDG er en slags oppfølger på leterefusjonsklagen Bellona i sin tid leverte. I den saken anførte Bellona at den norske leterefusjonen, som i praksis innebærer at staten tar det meste av den øknomiske risikoen ved leteboring på norsk sokkel, var ulovlig statsstøtte. ESA konkluderte i 2019 med at støtteordningen ikke var ulovlig.

Pettersson mener korona-støtten som ble vedtatt i sommer skiller seg fra leterefusjonen på vesentlig punkter, særlig når det gjelder friinntekten.

– ESA vurderte aldri friinntekten. Friinntektsordningen kan ikke innpasses i argumentasjonen fra den saken. Det er en ren investeringssubsidie, akkurat som et rent tilskudd til investeringene, sier Pettersson.

Spørsmålet blir om produsenter av fornybar energi blir ulovlig forfordelt, sammenlignet med oljenæringen. Dette forutsetter som et minimum at ESA mener det er relevant å sammenligne disse næringene, innen ett og samme referansesystem.

Tretrinnstesten

Konkurranserettspesialist ved Senter for Europarett i Oslo, professor Erling Hjelmeng, mener klagen fra MDG er interessant. Likevel levner han den ikke all verdens sjanser.

– Klagen er en lett blanding av miljøargumenter og statsstøtte-«technicalities». Akkurat som i leterefusjonssaken er det spørsmålet om selektivitet som blir det springende punktet, det vil si om den økonomiske fordelen begunstiger «enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer». Det er her det blir litt komplisert, forteller Hjelmeng.

Han forteller at det i skattesaker normalt brukes en tretrinnstest for å avgjøre om en skatteordning er lovlig:

1. Fastlegg et referansesystem,
2. vurder om det skjer forskjellsbehandling innfor dette systemet, og hvis ja,
3. vurder om forskjellsbehandlingen lar seg begrunne i «the nature and logic of the system».

I leterefusjonssaken var det avgjørende for konklusjonen at ESA kom til at referansesystemet var det samlede sokkelskatteregimet, altså både særskatten selskapene betaler på fortjenesten fra funn, og refusjonen de får for resultatløs leting.

Tviler

Hjelmeng tror resultatet vil bli det samme her.

– Selv om jeg synes de statsstøtterettslige spørsmålene kunne vært drøftet mer inngående både i proposisjonen og senere av Stortinget, sitter jeg med følelsen av at dette er en omkamp, der man reiser primært miljømessige argumenter som ikke tidligere har nådd frem – særlig knyttet til dette med ulike rammevilkår for fossilproduksjon og fornybarproduksjon, sier Hjelmeng.

Han understreker at klagen fra MDG rettslig sett gjelder noe annet enn leterefusjonsordningen, men han tror likevel at løsningen fra ESA vil følge de samme linjene.

– Referansesystemet har ESA vurdert til å være det samlede petroleumsskatteregimet i tre vedtak. Jeg tror derfor det er begrensede muligheter for å nå frem med denne klagen, sier Hjelmeng.

Han mener myndighetene antagelighar full frihet til å gjøre endringer i skatteregimet, så lenge man unngår forskjellsbehandling innenfor petroleumsskatteregimet.

ESA brukte omtrent halvannet år på å behandle leterefusjonssaken. Hvorvidt det er et rimelig anslag på saksbehandlingstiden også i denne saken, blir ren gjetning.

Den samlede prislappen på endringen som ble gjort i sommer, er beregnet til 8 milliarder kroner.

Den samlede prislappen på hele støtteordningen, er på over 100 milliarder. Teller man derimot med skatteinntektene fra de leteboringene som faktisk ender med produksjon, kan man legge til grunn at staten går ganske greit i overskudd.