Alle gode ting er tre, heter det som kjent, og på tredje forsøk ble BAHR-partner Are Stenvik innstilt på topp til å ta sete i Høyesterett. Startskuddet for karrieren kom på Oppegård videregående skole.
– Idéen om å studere juss kom fra rettslæreundervisningen. Vi hadde en lærer fra Skatteetatskolen, som var veldig flink og inspirerende. Det var der jeg for alvor fattet interessen, forteller Stenvik.
– Hadde du noen plan om hva du skulle bruke jussen til?
– Ikke i starten, men jeg var det som den gang het sommer- og julevikar i Bugge, Arentz-Hansen og Rasmussen. I dag heter det trainee og BAHR. Og da ble planen lagt.
Mindre konkurranse før
Som vit.ass. på sjøretten skrev Stenvik oppgave om oljeterminhandel, noe som brakte ham på studiereiser både til New York og Chicago.
– Det var gjennomtenkt, for daværende leder i firmaet sa at de trengte noen som kunne dekke det området. Så da fikk jeg det ansvaret.
– Hvordan opplevde du det kommersielle presset ved å gå inn i et slikt felt?
– Verden var litt annerledes den gangen. Det var ikke samme type konkurranse om oppdragene, slik jeg oppfattet det. BAHR hadde god oppdragstilgang, og vi hadde mer enn nok å gjøre. Konkurransen er nok hardere i dag.
– Men så valgte du å dra tilbake til universitetet?
– Grunnen til at det var at jeg fikk veldig sans for forskning og skriving da jeg jobbet på miljøet der. Så jeg kom til at det på tide å gjøre noe mer.
Etter å ha skrevet doktorgrad om patentbeskyttelse, rykket Stenvik opp til professor, og ble værende 10 år på Universitetet i Oslo.
– Det var kanskje et litt lavere tempo der enn i advokatrollen, vil jeg tro.
– Jada, det er helt klart. Men jeg opplevde det som et stort privilegium å få den tiden til å fordype meg, som stipendiat hadde jeg en veldig god veileder i Birger Stuevold Lassen.
– Det er ikke så mange som hopper ut av professorrollen når man først er kommet i den.
– Nei, og det kan jeg godt forstå. Det er en veldig fin stilling på veldig mange måter, så jeg skjønner godt at mange blir der livet ut. Men jeg tenkte den gangen at det ville være spennende med nye utfordringer, samtiig som det ville gi muligheten til å jobbe tettere sammen med dyktige folk i BAHR.
– Og mer penger, ikke minst.
– Det var ikke noen motivasjon for meg
– Tenkte du på Høyesterett allerede den gangen?
– Jeg har alltid tenkt at det måtte være en fantastisk jobb, men jeg tenkte vel ikke på det tidspunktet at jeg var noen aktuell kandidat. Det tok nok en lenger modningsprosess før jeg var klar til å søke meg dit.
– Hva var det som drev den modningen frem?
– Det var et vanskelig spørsmål. Men jeg husker i hvert fall at jeg var ute på ski strålende vær, mens tanken surret i bakhodet. Det var da jeg tok beslutningen.
Overraskende bra
– Det er mye offentlighet rundt det å søke en slik jobb. Ikke minst når man gjør det tre ganger. Hvordan har du opplevd det?
– Jeg var litt usikker på hvordan det ville påvirke både meg og arbeidet mitt. Og det var nok også den viktigste grunnen til at jeg måtte tenke meg grundig om før jeg gjorde det. Men det gikk overraskende bra. Jeg har aldri fått noen negative kommentarer, verken fra kolleger eller klienter. Og så var det selvsagt en skuffelse da det ikke gikk veien, og da tenker man seg enda bedre om før man søker på nytt. Men det samme har egentlig gjentatt seg hver gang. Det kommer ikke noe annet negativt enn det man selv har i sitt eget hode.
– Det har tidligere vært mye diskusjon rundt dette med offentlige søkerlister. Hva tenker du?
– Jeg har alltid ment at offentlighet rundt dette er bra. Man hadde jo en uheldig erfaring, som gjorde at man ved en anledning åpnet for unntak. Men den senere utviklingen har jo vist at det mulig å rekruttere også med full offentlighet. Dette er viktig prinsipp som jeg stor forståelse for.
– Du begynner etter sommeren en gang. Hvordan forbereder man seg på en slik jobb? Du har jo aldri skrevet dom før, for eksempel?
– Bare voldgiftsdommer. Jeg forberedte meg jo en god del i forkant av intervjuprosessene, både med hensyn til hvordan Høyesterett arbeider, rollen de har, og hvordan dommer skrives. Herfra og frem til tiltredelsen vil nok det viktigste være å friske opp fagområder jeg ikke har jobbet med.
– Som for eksempel strafferett og straffeprosess?
– Strafferett og straffeprosess har jeg ikke vært borti på mange år, så det er en kandidat, ja. Det er også andre områder der det er skjedd mye de senere årene, for eksempel innen konstitusjonell rett og forvaltningsrett.
– Så det blir mye lesing i sommer. Hvor mye ferie får du?
– Det blir det. Jeg tar vel mine vanlige tre uker.
– Hva gjør du i ferien, bortsett fra å lese deg opp?
– Da er jeg og min kone stort sett på hytta i Indre Østfolds dype skoger. Pluss at vår datter skal gifte seg.
– Oi, gratulerer!
