Bakgrunnen for at saken er havnet i tingretten, er at mannen har nektet å vedta forelegget han fikk av PST. Mannen syklet i april i år forbi den russiske ambassaden, og i protest mot russernes overfall av Ukraina ville han spytte på kameraet ved ringeklokken. Spyttingen ble observert av en politipatrulje, som var plassert der nettopp for å beskytte ambassaden.
Resultatet ble et forelegg på 7500 kroner, men nå er mannen altså frikjent av Oslo tingrett. Saken ble først omtalt i VG fredag.
– En helt riktig dom. Jeg var ganske så overrasket over at PST tok ut tiltale i første omgang. Handlingen er verken straffbar eller rettsstridig, og er i tillegg vært beskyttet av ytringsfriheten siden min klients handling i dagens situasjon må regnes som en politisk ytring sier Kyrre Eggen fra CLP, som sammen med Bodil Kristine Høstmælingen har representert mannen.
Ny bestemmelse
I straffeloven fra 1902 var det opprinnelig straffbart offentlig å «forhåne eller opphisse» til blant annet «hat mot et annet land eller dets statsstyrelse». Allerede i 1909 ble dette innskrenket til å kun å ramme hån mot en fremmed stats flagg eller riksvåpen. I straffeloven fra 2005 ble den aktuelle regelen fjernet helt, og erstattet med et forbud mot å «tilsmusse» ambassader.
Oslo tingrett mener en spyttlyse mot ringeklokken ikke når opp til definisjonen på «tilsmussing», og skriver:
«Det fremgår altså av forarbeidene til bestemmelsen om mindre skadeverk at tilsøling med spytt «etter omstendighetene» kan rammes. Det er ikke nærmere angitt hvilke omstendigheter det kan være, og retten mener det må bero på en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet.
Retten har ikke funnet nærmere veiledning i rettspraksis av hva som ligger i begrepet.
Retten mener uttalelsene om hva som ligger i ordlyden «tilsmusse» trekker i retning av at det kreves at man må over en viss terskel for å være innenfor anvendelsesområdet, herunder at det blant annet kreves at det må en viss innsats til for å fjerne tilsmussingen. Etter rettens syn er dette ikke tilfellet i denne saken. Retten viser til at spyttet knapt var synbart, samt at spyttet på en enkel måte lot seg fjerne, og at det på denne bakgrunn ikke er naturlig å karakterisere handlingen som tilsmussing. Etter rettens syn er det mer nærliggende å betrakte handlingen i nærværende sak som forrakt og hån enn tilsmussing.
Hva som anses straffbart etter bestemmelsen har også en side til ytringsfriheten som setter grenser for hvilke ytringer som er straffbare, jf. det som fremgår over om de innskrenkinger som har funnet sted.»
.jpg.jpeg?quality=85)