– Der har jeg «Aldri» av Ken Follett. Det er en thriller, en spenningsbok om ulike sammenbrudd som til sammen leder verden til…
– Enda godt dette er langt, langt fra virkelighetens verden!
– Hver for seg er ikke de forskjellige scenarioene helt utenkelige. Og på grunn av tilfeldigheter og sammenfall blir det svært kritisk.
– Folletts bøker er jo ikke korte. Når får du tid til å lese?
– Alt for sjeldent. Jeg har et fast nyttårsforsett om å lese mer, men har ikke klart å leve opp til det.
– Her er en teori: Det er for få anledninger til å kjede seg tilstrekkelig. Så mange av de største leseopplevelsene skyldes at man har vært lang tid i en situasjon der lesing var det minst kjedelige alternativet, og utsiktene til forløsning var så små at de ikke distraherte.
– En ting er en hektisk hverdag og familie man må ta hånd om. Men det er ikke å komme vekk fra at det er veldig lett å gripe til mobiltelefonen der alt er helt oppdatert. Så den tar mye av tiden den, ja.
– Hvordan vil du si din lesekarriere har vært?
– Jeg var forsåvidt ikke noen stor leser i barn og ungdomstid. Da var det mer fysiske aktiviteter som interesserte meg. Det kom først med studietiden. Jeg har hatt perioder med politikk, og med biografier og også romaner. Men jeg er ikke blant de som har lest mest.
– Rakk du innom en litt pompøs tid i ungdommen? Det kan man ofte leve på lenge!
– Jeg vet det er en klisjé å si det, men blir jeg spurt om yndlingsbok må jeg si Kafkas «Prosessen». Det henger litt sammen med hvor jeg var da jeg leste den, tidlig i studietiden. Den satte jussen i kontekst.
– Her må Nattbordet anbefale sketsjen om “World’s Most Alienating Airport”, Franz Kafka International i Praha. Man kan jo forestille seg boardingrutinene i et univers hentet fra «Prosessen». Hvordan er det forresten med jurister og krim? Ligger det noe der?
– Jeg leser ikke mye av det. Noen av John Grisham. De gir en amerikansk flavour, et innblikk i et annet system.
