– Det ligger i denne spaltes mandat å aldri la en blødme gå forbi uantastet. Derfor: Har du noe kontant svar på hva du har på nattbordet?
– Hah, jeg holder i hvert fall på med Ralph Ellisons «The Invisible Man».
– Dette gir veldig mange poeng. En klassiker fra afroamerikansk litteratur, så tidlig ute og så besk at den ikke leses så ofte. Hvordan kom du over den?
– Jeg finner meg perioder og sjangere. Jeg vokste egentlig opp som krimgutt, med stor kjærlighet for Ken Follett. Men så ble jeg rett og slett litt lei av krim. Så jeg har funnet meg sjangere som jeg har interessert meg for. En stund var det norske romaner, og så klassikere. Nå går det mye i amerikansk litteratur. Og der så jeg denne på en liste over bøker man bare må lese.
– Det er en scene i «Invisible Man» der hovedpersonen har fått stipend til å gå på universitet, og når det den borgerlige herreforeningen skal overrekke det må han slåss halvnaken og til blods mot andre svarte, for underholdningens skyld. Han sloss, vinner og holder pen takketale med blodig munn. Umulig å glemme.
– Gjennom hele historien får man ikke vite hva han heter. Underfundig, og hever seg underveis.
– En annen fra omtrent samme periode er «Black Like Me», der en hvit journalist går undercover som svart i en sørstatsby, med hjelp av et hudformørkende preparat. Hundre prosent velvillig og empatisk prosjekt som vekket mange hvite lesere, komplett uakseptabel fremgangsmåte i dag.
– En del amerikansk litteratur har jeg bare vært passelig begeistret for. Noe av det må man nesten være amerikaner for å kunne verdsette, tror jeg. Men en jeg vender tilbake til er «Grapes of Wrath».
– I deler av Norge kan man se på fruktinnhøstingen, at det bare er øst-asiatiske arbeidere. Nattbordet har tenkt at det ligger en roman der. Det betyr ikke at alt er identisk med «Grapes of Wrath». Men det er en roman!
– Billig arbeidskraft og betydningen av fagforeninger. Nå er jeg ikke kjent for å være veldig langt til venstre, bortsett fra kanskje i noen hjørner av Twitter, men jeg sitter i styret i Forskerforbundet på UB og er glad i den norske fagforeningsmodellen.
– Hva ligger i ditt nattbords fremtid?
– «Idioten» av Dostojevskij, som jeg leste for ti år siden. Jeg har mer sans for ham enn for Tolstoy, jeg led meg gjennom “Krig og fred”. Men jeg lærte i det minste en del om gamle veksler, informasjon som jeg har kunnet slenge rundt meg noen ganger.
