– Jeg har gitt meg i kast med “Det åttende livet (til Brilka)” av Nino Haritischwili, men har ikke kommet så fryktelig langt ennå.
– Det er en massiv bok! Er bøker med slikt omfang tiltrekkende i seg selv, eller avskrekkende?
– I hverdagen kan det være vanskelig å sette av tid til så lange fortellinger, man risikerer å glemme handlingen. Lange bøker er ikke avskrekkende i seg selv, men min erfaring er at de allikevel ofte kunne tjent på være kortere.
– Handlingen i denne boken utspiller seg i Georgia. Har du selv noe forhold til landet?
– Ikke noe personlig forhold. Det som interesserer meg er fortellingen om mennesker som påvirkes av ytre omstendigheter, og relasjonene mellom dem.
– Det finnes en avhørsscene der som er helt på høyde med Koestlers “Mørke midt på dagen” i sin skildring av psykologiske overgrep. Har du kommet til den?
– Ikke ennå, men noterer meg dette!
– Kan du huske din første roman?
– Nei, det tør jeg ikke si, selv om jeg var mye på skolebiblioteket. Mine foreldre leste for meg, men jeg har et spesielt tydelig minne fra da bestefaren min leste «Onkel Toms hytte» for meg, og vi gråt begge to.
– Det er alltid så stort å høre om slik. En dame skriver en bok i USA, og hundre år senere leses den av en bestefar i Norge.
– Jeg er vokst opp med foreldre som leste mye. Moren min kom med tre stabler med bøker og beskjed om at hun syntes jeg ikke burde flytte hjemmefra før jeg i hvert fall hadde lest dem. Der var det Tolstoj og Dostojevskij, Proust og Camus.
– Man kan støte på unge i dag som oppdager “Crime and Punishment”, lykkelig uvitende om at boken er kjent før deres egen tid og sogar er blitt oversatt til norsk.
– Jeg har faktisk skrevet en bok selv som het «Forbrytelse og straff» sammen med Svein Slettan. I et spørreprogram på radioen ble det spurt om hvem som hadde skrevet «Forbrytelse og straff», og innringeren hadde svart «Slettan og Øie». Han skal ha fått det godkjent til slutt. Må vel ha vært en jusstudent.
– Eller en meget oppdatert legmann! Mange går gjennom en lesekarriere der de leser klassikere i tjueårene, for deretter å kun lese spenningslitteratur resten av livsløpet. Har du hatt noen tydelig kurve eller utvikling?
– Jeg vil ikke si det. Jeg liker best å lese om mennesker og menneskelige relasjoner. Mange leser biografier eller historiske romaner og får belyst historien slik, men jeg har alltid foretrukket fagbøker hvis jeg er interessert i fakta, og lest romaner av andre grunner.
