– Det er vanskelig å ikke tenke på Von der Hall i Henrik Langelands «Wonderboy» som får gjennomgå når han blir spurt om boklesing i «På Nattbordet» i Dagens Næringsliv. Da jeg ble spurt selv, var jeg heldig fordi jeg akkurat da var i et økofilosofisk hjørne og hadde lest Thoreau og greier.
– Hva leser du akkurat nå?
– Det er vel tett på en… selvhjelpsbok, kanskje, «Think Again» av Adam Grant.
– Kan du gjengi innholdet konsist og spaltevennlig? Hva er moralen?
– Mange snakker om Kahnemans «Thinking Fast and Slow», om forskjellige typer tenking, men hos Grant er nok poenget snarere hvordan man tar inn ny input, hvordan man avlærer det man har lært. Jeg kan jo ta det over i til advokaterfaringen, det er en nyttig øvelse å tenke «hvor står vi nå» og erkjenne nye vurderinger og poeng.
– Instinktivt er Nattbordet motstander av å selv bytte mening, men samtidig er det noe som gir gjenklang etterhvert som man grånes?
– Man blir mindre sikker som gammel. Jeg tenker det er på sin plass.
– Utgjør sakprosa som dette en vesentlig del av den reuschke litteraturliste?
– Hvis jeg får lov å spole tilbake noen måneder så var jeg på klassetur til Berlin i mai, og da leste jeg «Alle dør alene» av Hans Fallada. Det er en romanifisert fremstilling av motstand i Tyskland under krigen. Den var ikke veldig lystig, kanskje jeg skulle funnet noe som var mer positivt ladet. Og så har det blitt en del biografier, som siste bind i Tore Rems biografi om Kong Olav V.
– Noe der vi ikke visste, vil du si?
– Mye ligger i tittelen, «Ensom majestet». Han var jo mye alene, ble enkemann tidlig. Boken går jo opp nesten til vår tid, eller i hvert fall 1991. Så mye av historien som nevnes er jo ting jeg husker selv. Og den nye Nansen-biografien til, åh, han historikeren…
(Pinlig opphold der både intervjuer og objekt søker etter navnet Harald Dag Jølle)
– Jeg var så heldig å bli bedt på boklansering til Thor Gotaas’ bok om Petter Northug. Gotaas er god til å få frem historien, enten det er om uteliggere i ørkenen Sur eller idrettshistorie.
– Og en ekstremt interessant type selv.
– Ja, det skulle vært skrevet en biografi om ham.
– Finnes det fellestrekk i lesingen i det knallharde juristmiljøet?
– Jurister har mye felles, men akkurat når det gjelder lesing tror jeg det stopper ved Kahneman, skal man tro hva man ser på LinkedIn. Derfra og ut blir det veldig variert. Man skulle kanskje tro at det var en spesiell interesse for krim, men jeg har prøvd noen av de norske og synes nok Nesbø ble i blodigste laget.
– Før smarttelefonens inntog satt alle på toget og leste Milenniumserien til Stieg Larsson. Da Nattbordet omsider selv kikket i bøkene var forferdelsen stor. Slikt blodfråtsing og sadisme har altså hundretalls sidemenn forlystet seg med!
– Bare mange nok leser det, blir det akseptert.
