Halvannet år etter det russiske overfallet på Ukraina handler fortsatt mye av UDs virksomhet seg om forvaltning av sanksjonsregimet mot russiske interesser i Europa, med store konsekvenser for norsk næringsliv. Midt i det hele sitter Martin Sørby og resten av Utenriksdepartementets rettsavdeling.

– Hvorfor valgte du jussen som student?

Annonse

Rådgiver/seniorrådgiver i avdeling for digitaliseringspolitikk

– Jeg var samfunnsinteressert på gymnaset, og hadde hatt rettslære. Det syntes jeg var spennende, så derfra var veien nokså kort etter militærtjenesten. Ingen av foreldrene mine var jurister, men jeg hadde en farfar som var jurist i Finansdepartementet.

– Hadde du noen plan om hva du skulle bruke det til?

– Nei, ideen var nok at jeg skulle bli advokat. Jeg syntes det så spennende ut med rettssaker og argumentasjon. Inntektsnivået var nok ikke så langt fremme i bevisstheten. Men så mot slutten av studiet leste jeg folkerett, med forelesningene til Finn Sejersted og Carl August Fleischer, og da fikk jeg blod på tann. Fra da av hadde jeg veldig lyst til å jobbe med folkerett, så der ble spiren til å søke aspirantkurset sådd, forteller Sørby.

Utenriksdepartementets aspirantkurs er beryktet for sitt trange nåløye, og er et traineeprogram som årlig slipper inn et knippe søkere som drømmer et diplomatliv i eksotiske strøk. For å forberede seg lærte Sørby seg spansk, og tok et engasjement i Næringsdepartementet.

– Jeg dro først et halvt år til Spania, og deretter var jeg halvannet år i departementet, der jeg fikk jobbe med forberedelsen av EØS-avtalen. Dette var i 1990 og 1991. Deretter kom jeg inn på aspiranten i 1992. Det var fantastisk gøy, og noen av de fineste årene jeg har hatt. Man får et helhetsbilde av det norske samfunnet som er helt unikt, der man reiser rundt og treffer tunge aktører på helt ulike samfunnsområder, og får innblikk i hva som skjer på de forskjellige feltene.

– Er det mange jurister i den bransjen?

– Jeg tror nok mange unge jurister er litt skremt av aspiranten. De føler kanskje en uro over å forplikte seg for lang tid. Men jeg  prøver så godt jeg kan å overbevise dem om at det er ikke slik, for vi har ikke så mange jurister blant søkerne som vi skulle ønske. Det er veldig mange statsvitere og kandidater med internasjonale studier.

– Så juristene stiller med et forsprang, er det det du sier?

– Ja, vi prøver å si til jusstudentene at de stiller litt foran i konkurransen på aspiranten, fordi vi har stort behov for jurister. Vi får gode søkere, for all del, men vi skulle gjerne hatt fler. Det er jo til og med sånn at i dette fryktede aspirantopptaket, så har vi egne oppgaver i folkerett, der man som jurist kan få vist kompetansen. Men det er nok kanskje sånn at særlig de flinke juristene har så mange attraktive tilbud, at de opplever to ganger tre år på utestasjon som avskrekkende. Men det er en unik mulighet.

– For mange er kanskje familieetablering en problemstilling, i forhold til utenrikslivet?

– Ja, utenrikstjenesten som sådan er jo ikke helt tilpasset den moderne familiesituasjonen. Men det er mange muligheter for partnere også.

– Hvordan løste dere det?

– Vi var først i Madrid, og så i Abu Dhabi. Min kone fikk barn i den perioden, og tok dessuten ekstra studier. Deretter var jeg her hjemme i UD i 16 år, før jeg reiste til Haag som ambassadør i fire år.

– Hvor mange jurister er det i UD i dag?

– Rundt 40 i rettsavdelingen, då de er en nokså stor avdeling i norsk målestokk. Og så er det en god del jurister i resten av systemet også.

– Du kom tilbake til Norge 2020, og havnet midt i koronatilpasningen. Deretter invasjonen i Ukraina. Har ting roet seg litt nå eller?

– Nei egentlig ikke, ettersom sanksjonene fortsatt dominerer veldig mye av vår arbeidstid. Det er en kontinuerlig strøm som påvirker hele UD.

– En ting jeg har lurt på er hvordan kommunikasjonen er på tvers av departementene. Er det sånn at alt skal opp på ekspedisjonssjefnivå før det går til avdelingsleder i det andre departementet, og så ned til saksbehandlere, eller kommuniserer man på tvers også på lavere embetsnivåer?

– Nei. Slik er det ikke lenger, det er løpende dialog på alle nivåer.