Tirsdag kveld ble det klart at det er SV og regjeringspartiene er kommet til enighet om statsbudsjettet for 2023. De største nyhetene fra justiskapittelet er kort oppsummert:
- 50 millioner ekstra til fri rettshjelp
- Kuttet på 21 millioner kroner i rettstolkenes godtgjørelse droppes
- Salærsatsen endres ikke ut over det regjeringen allerede har foreslått, som var veldig mye mindre enn hva Advokatforeningen hadde håpet på
Leder av Forsvarergruppen Marius Dietrichson sier til Rett24 at han på vegne av forsvarerne er skuffet og forbannet.
– Føler oss glemt
– Vi føler oss litt glemt av de som skal ivareta våre ordninger, og det sier jeg på vegne av de vi skal ivareta, som er de siktede. Venstre og SV er de eneste partiene som tydelig har gått inn for at salærsatsen må opp, og regjeringen har stilt SV i en håpløs situasjon når de nå må velge mellom en reduksjon av tolkenes godtgjørelse og en rettmessig oppjustering av rettshjelpsatsen, sier Dietrichson.
Han understreker at han er svært glad for at kuttet i tolkenes godtgjørelse legges bort.
– Det kan jeg si på vegne av både klienter, domstoler og alle advokater, som er helt avhengige av rettstolker i den daglige virksomheten.
Ser fremover
Selv om budsjettet for neste år nå i det vesentlige er spikret, har Dietrichson allerede blikket festet på budsjettet for 2024. Advokatens kampen for høyere offentlig salærsats er langt fra over.
– Slik som dette kan det ikke fortsette i lengden, om de siktede skal ha tilgang på et tilfredsstillende forsvar. Derfor setter vi nå vår lit til det nyopprettede salærrådet, sier Dietrichson.
Salærrådet ble opprettet i høst, som et kompromiss for å få avsluttet advokatstreiken. Aksjonen innebar at forsvarerne nektet å beramme straffesaker i Høyesterett i over et halvt år. Salærrådet består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, lagdommer Per Jordal og samfunnsøkonom Karen Helene Ulltveit-Moe, som skal gi et kvalifisert innspill til regjeringen om hvor mye de mener rettshjelpsatsen bør økes i neste statsbudsjett.
– Vi er svært spente på salærrådets utredning, og håper og tror at den vil berede grunnen for en fornuftig utvikling i årene som kommer. Det innebærer at vi ikke bare får lønnsjustering i tråd med samfunnet forøvrig, men at det også legges en plan for innhenting av lønnsgapet som er oppstått i løpet av de siste 20 årene, sier Dietrichson.