I regjeringens plan for hvordan koronavaksinen skal prioriteres når den er klar, fremkommer at disse tre gruppene skal prioriteres først:
- Alle fra fylte 65 år
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Personer mellom 18 og 64 år med en eller flere navngitte sykdommer eller tilstander som gir høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp
Dette omfatter anslagsvis 1,3 millioner personer. Fra ansatte i helsevesenet er det kommet reaksjoner på at helsearbeidere ikke er prioritert. Avdelingssjef Andreas Stensvold ved kreftavdelingen på sykehuset i Østfold uttalte mandag til NRK at de som står helt i front i helsevesenet, og jobber med de sykeste covid-19-pasientene, burde vært prioritert høyere.
Spesialist på arbeidsrett Jan Fougner mener beslutningen kan innebære at helsearbeidere har rett til å nekte å utføre oppgaver, og at den slik sett er rettslig problematisk.
– Enhver arbeidsgiver som får hånd om en type verneutstyr, som jo dette er, har plikt til å stille det til disposisjon for sine ansatte under utførelse av farlig arbeid. Her tror jeg rett og slett at man ikke har tenkt seg om. Det ville være ekstremt uheldig for staten om ansatte nå skulle begynne vegre seg for å gjøre disse oppgavene.
– Men hvorfor skulle de begynne å vegre seg nå? De har jo ikke noen vaksine i dag heller?
– Det blir noe annet når vaksinen nå blir tilgjengelig. Da får du en situasjon der du skal sette vaksine på andre mens du selv er ubeskyttet. Dette kommer i tillegg til en høy grad av slitenhet blant helsearbeiderne. Og om de i tillegg skal oppleve ikke å bli prioritert i denne sammenhengen, vil det kanskje øke belastningen ytterligere.
Han mener man ikke kan si at det vil være «fullt forsvarlig», i arbeidsmiljølovens forstand, om risikoreduserende tiltak som en vaksine ikke iverksettes.
– Ansatte har ikke plikt til å utføre unødig farlig arbeid, sier Fougner.
