Mandag ble det kjent at antall NAV-straffesaker som potensielt kan være avsagt på feil grunnlag, er så høyt som 78. Dette er kommet frem som følge av den gjennomgangen setteriksadvokaten har gjort siden i høst.
I mange av sakene er grunnlaget at domfelte har reist utenlands uten først å innhente tillatelse fra NAV. Et helt sentralt punkt i NAVs helomvending fra oktober, var at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger, ikke lenger må søke NAV om å reise til et annet EU/EØS-land ved midlertidige opphold.
Avgjørelser fra EU-land
I en kronikk på Rett24 i går, skrev tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård om to sykepengeavgjørelser fra europeiske land. Der fremgår det at den tyske høyesterett for sosiale saker, Bundessozialgericht, mener den omstridte artikkel 21 i trygdeforordningen ikke er til hinder for at staten kan kreve søknad før borgerne kan ta med sykepenger til utlandet.
EØS-spesialist og professor Halvard Haukeland Fredriksen ved UiB, mener spørsmålet bør legges frem for EFTA-domstolen.
– Utgårds innlegg er interessant, og setter fingeren på et helt sentralt punkt: Ordningen med søknadsplikt. Men jeg tror ikke dette endrer så mye med tanke på oppryddingen i NAV-saken.
– Men hvis det skulle vise seg å være slik at staten har lov til å kreve søknad før utenlandsopphold med sykepenger – eventuelt en slags melding – hvorfor bortfaller ikke da retten til ytelsen dersom man reiser utenlands uten å oppfylle søknadsplikten?
– Jeg tror ikke man kan vurdere søknadsplikten isolert. En søknadsplikt kan bare forsvares EØS-rettslig om den inngår i et helhetlig system, hvor søknader vurderes opp mot EØS-rettens krav. Og det synes ikke å ha vært tilfellet. For øvrig heller jeg mot at EØS-retten stenger for en generell ordning med forhåndsgodkjenning som knytter eksplisitt an til opphold i utlandet. Men dette spørsmålet er ikke opplagt.
– Ok. Samtidig virker det jo som om flere andre land i EU opererer med en søknadsplikt. Det kan jo tenkes flere land praktiserer feil. Men det jeg blir sittende og lure på etter å ha lest Utgårds kronikk, er om det potensielt kan gå et skille mellom de som på den ene siden har søkt, og fått avslag uten en EØS-rettslig holdbar begrunnelse, og de som ikke har søkt i det hele tatt?
– Jeg leser også Utgård slik, og jeg har tenkt i samme baner selv, særlig for saker under den tidligere forordningen. Men jeg tror altså ikke at den søknadsplikten som NAV opererte med er EØS-konform, og da hjelper det ikke at man kanskje kunne ha hatt en annen, lovlig søknads-/meldeplikt.
– Hva skiller søknadsplikten NAV opererte med fra en annen, og eventuelt lovlig, søknadsplikt?
– At den ikke inngikk i et forvaltningsregime hvor søknader ble vurdert opp mot EØS-retten, med utgangspunkt i de hensyn som man eventuelt mente at gjorde at EØS-retten tillot en slik søknadsordning. Men jeg er enig med Utgård i at det er vanskelige spørsmål i oppryddingsarbeidet her, som det kan være grunn til å legge frem for EFTA-domstolen. Ønsket om rask opprydding må ikke føre til at man overdriver EØS-rettens krav.
Dansk ferie-vri
Av Utgårds gjennomgang fremgår det at man i Danmark har valgt å si at det ikke er tillatt å ta med seg ytelsene på ferietur til utlandet – men ikke på grunn av utenlandsoppholdet i seg selv. Danskene har et system som generelt stopper sykepenger under «ferie», uansett om denne er i inn- eller utland.
– Den danske tilnærmingen er kreativ – avgrensning mot alt som kan karakteriseres som ferie. Det kan være holdbart EØS-rettslig, så lenge det praktiseres likt overfor innenlandske og EØS-utenlandske opphold. Men det forutsetter at man mener det er politisk riktig at NAV-klienter ikke får ha ferie, sier Fredriksen.
I mandagens kronikk oppsummerte Karl Arne Utgård avgjørelsene slik:
1) Den tyske høgsteretten for sosiale saker forstår i dom frå 2019 trygdeforordningane slik at det må søkast for å kunne ta med sjuketrygda ved opphald i utlandet. Det er snevre rammer for når ei sjukekasse kan nekte slik godkjenning.
2) Danmark forstod fram til 2016 forordningane på linje med det som vart gjort i Noreg fram til i fjor. Lova inneheld stadig eit krav om godkjenning.
3) Domstolane vil ved gjenopning av straffesaker ha rett og plikt til å ta stilling til om det etter forordningane kan stillast opp krav om godkjenning. Dei bør spørje EFTA-domstolen om dette.
