– Spørsmålet om nye aksjoner tvinger seg frem

Advokatforeningen hadde på forhånd signalisert at de trengte et løft på minimum 56 kroner i salærsatsen for at den skulle holde tritt med inflasjonen. Forslaget fra regjeringen lyder på 19 kroner. Det er et løftebrudd, mener Marius Dietrichson.

– Avtalen som ble inngått etter advokataksjonen innebar en anerkjennelse av at utviklingen i rettshjelpsatsen ikke har vært bærekraftig. At regjeringen foreslår en økning på 19 kroner er et brudd på denne forståelsen, sier Marius Dietrichson, som leder Forsvarergruppen.

– Er det fare for nye aksjoner, etter ditt syn?

– Spørsmålet om nye aksjoner er i hvert fall et spørsmål som tvinger seg frem i kjølvannet av dette, sier Dietrichson.

Savner reform-avklaring

Nøkkelen til den videre behandlingen av budsjettet ligger hos SV, som er partiet som skal sikre regjeringen flertall. Justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland fra SV sier budsjettet er bedre enn hva den forrige regjeringen leverte, men at økningene på  rettshjelpområdet er skuffende.

I opposisjonen sier Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik at den manglende inflasjonsjusteringen av både salærsatsen og rettsvesenet svekker rettssikkerheten og domstolenes uavhengighet. Hun reagerer dessuten på at det ikke kommer noen avklaring av domstolsreverseringen.

– De siste månedene har jeg besøkt flere domstoler og alle er entydige i budskapet om at de ønsker en avklaring rundt reversering av domstolsreformen. Regjeringen velger likevel å fortsette å skyve på beslutninger knyttet til strukturen. Dette fortsetter å skape uro og mangel på forutberegnelighet for de ansatte i domstolene. Ikke minst er det helt absurd å bruke penger på å reversere reformen fremfor å bruke midlene på noe som faktisk styrker sektoren, sier Thorsvik.

– Aktualiserer finansieringsreform

Leder av justiskomitéen Per Willy Amundsen mener både storting og regjering bør merke seg den kraftige reaksjonen fra Domstolsadministrasjonen.

– Det at DA reagerer så sterkt, og snakker om et krisebudsjett som svekker uavhengigheten, det er ikke hverdagskost. Dersom man skal budsjettere på denne måten, og ut fra politiske vinder velge å gjøre endringer i rettsvesenets budsjetter, så er det prinsipielt sett problematisk.

– Er ikke alle budsjetter er politiske vinder?

– Jo, men her har det jo vært en forhistorie rundt domstolsreformen, som gjør at det kanskje ikke er det beste forholdet mellom Domstoladministrasjonen og justisministeren. Det som skjer nå er jo et skritt forbi det å gjøre mindre justeringer opp og ned i budsjettet. Utenfra kan det jo se ut det som et takk for sist, og dersom det skulle være tilfelle, så er vi på en farlig vei.

– Tror du budsjettet er en takk for sist fra regjeringen til DA?

– Jeg skal ikke spekulere i det.

– Men du gjør jo det?

– Jeg sier at det kan oppfattes slik fra utsiden, og i det perspektivet ser det ikke bra ut. Det har tidligere vært oppe forslag om å finansiere domstolen på en annen måte, der man i større grad frikobler finansieringen fra det ordinære statsbudsjettet. Den diskusjonen aktualiseres etter mitt syn av dette. Det som i hvert fall ikke er i noens interesse, er at det reises tvil om domstolenes uavhengighet. Det er et kritisk punkt i vår konstitusjon, sier Amundsen.