I høst omtalte Rett24 gjennom en serie artikler graden av siling som er blitt realitet etter at den ubetingede ankeretten ble fjernet for saker med mer enn seks års strafferamme. Tallene viste blant annet at 37 prosent av ankene i seksårssaker var nektet fremmet så langt i 2020.

Les: Mer enn hver tredje seksårssak nektes anke til lagmannsretten

I sin første årstale som leder for Advokatforeningen, brukte Jon Wessel-Aas disse tallene som ett av flere eksempler på trender som etter Advokatforeningens syn skaper behov for en helhetlig gjennomgang av norsk «rettsstatspolitikk».

– Første skritt mot en slik politikk, vil være at Stortinget får en rettsstatsmelding. I denne talen vil jeg gjennomgå noen av de temaene som bør omtales der, med et utvalg av de utfordringer som fortjener en slik oppmerksomhet, åpnet Wessel-Aas.

I talen åpnet han med en hyllest til utredningsinstruksen, og pekte på en studie fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, som dokumenterte at over 70 prosent av utredningene har mangelfull utredning av alternative tiltak.

«Resultatet har vi sett i NAV-skandalen. Utvalget som gransket NAV-saken trekker frem at manglende etterlevelse av utredningsinstruksen har bidratt til at det var vanskelig å avdekke feiltolkningen, og medvirket til at denne ble opprettholdt over så lang tid. Gjennomføringen av trygdeforordningen av 2012 skjedde uten grundige vurderinger av hvilke konsekvenser forordningens regler hadde for norsk rett.»

Foreningen foreslår at instruksen lovfestes.

Videre trakk Wessel-Aas frem arbeidet med å effektivisere gjennom å redusere ankebehandlingen og prøvingen av forvaltningsvedtak. Foruten den økte silingen av straffesaker, advarte Advokatforeningen også mot det verserende forslaget om å redusere ankeadgangen i sivile saker. Wessel-Aas fremhevet også den stadig økende bruken av nemnder:

«Nemnder og klageorganer kan være godt egnet til å avgjøre enkeltsaker, men ikke til å korrigere forvaltningen. Avgjørelsene mangler den oppmerksomhet og autoritet som følger rettskraftige dommer. På mange områder mangler dessuten grunnleggende rettigheter som vi kjenner fra domstolene.»

Advokatforeningen benyttet deretter sjansen til å støtte det verserende lovforslaget om å utvide rammene for fri rettshjelp, til å advare mot å beskjære advokatenes taushetsplikt i det ventede forslaget til ny advokatlov, og til å understreke behovet for at rettssikkerhet, åpenhet, personvern og andre rettsstatsverdier følger med inn i de digitale løsningene som nå rulles ut på stadig nye rettsområder:

«På de fleste av disse områdene har Norge i dag en god politikk, men den kan bli bedre – og gi enda større gevinster enn i dag. Gevinster som verdiskapning i samfunnet, tillit i befolkningen og etterrettelighet i myndighetsutøvelsen.

På ett av rettsstatens områder har Norge en politikk langt under hva man kan forvente, og det er rettshjelpen vår. Det er min påstand at trygdeskandalen ikke kunne ha hatt sin like på skatterettens område – hvor ofrene ville hatt større ressurser. Da ville langt flere av disse sakene havnet i domstolen, med langt mer juridisk bistand, og feilpraksisen ville ha blitt stanset langt tidligere.

Norge har en av verdens beste rettsstater, men selv den er sårbar. Når lagspillet svikter, kan resultatet bli alvorlig – slik trygdeskandalen har vist oss.

Jeg mener tiden er inne for å utarbeide en tilstandsrapport over den norske rettsstaten, der vedlikeholdsbehovet blir grundig analysert. Stortinget må få en rettsstatsmelding.»

Hele talen kan du se her.