Dommerforeningen sendte i går ut en pressemelding der de støtter hovedtrekkene i forslaget til ny domstolsstruktur. Foreningens leder, Wiggo Storhaug Larssen, mener 22 tingretter og med 30 bemannede rettssteder også vil sikre den nødvendige tilgang til domstolene for innbyggerne i distriktene.
– Jeg synes det er trist om dette nå gjøres til et distriktspolitisk spørsmål. Skal domstolene bevare sin høye tillit i samfunnet, må også domstolstrukturen tilpasses samfunnsutviklingen. Det foreliggende forslaget er primært en kvalitetsreform, der det etableres enheter som kan ivareta rettsikkerheten framover i tid. Etter min mening er forslaget godt tilpasset kravene til borgernes tilgang til domstolene, og det er godt begrunnet. Det er synd om også dette skal drukne i et opprivende distriktsoppgjør. Jeg har nå den tillit til norske politikere at de ser dette og andre viktige spørsmål som tas opp i den 196 siders lange utredningen, når de får tid til å studere de avveininger utvalget har gjort, sier Larssen.
Advokatene avventer
Advokatforeningen har mange medlemmer som slett ikke ønsker seg lengre avstand til den lokale tingretten, noe høringen om sammenslåing i Østfold nylig viste. Foreningens nestleder sier at hovedstyret «legger opp til en prosess dere vi vil involvere våre lokale kretser og tillitsvalgte».
– Vi skal i tiden som kommer hente inn kloke innspill derfra, sier nestleder Susanne Munch Thore.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier han må se nærmere på forslaget før Riksadvokatembetet uttaler seg i detalj.
– Blant annet må eventuelle konsekvenser for aktorer og reiseutgifter vurderes nærmere, og det er viktig med høring hos statsadvokatene og politimestrene. Riksadvokaten har forståelse for den sentraliseringstanken som ligger til grunn for Domstolkommisjonens arbeid og kan gi sin tilslutning til de prinsipper som kommer til uttrykk i nevnte NOU.
Lagmannsrettene
Førstelagmann i Borgarting Marianne Vollan blir offer for desentralisering i kommisjonens forslag, ved at Østfold og Buskerud foreslås flyttet til andre lagmannsretter. Et stort mindretall ønsker kun å flytte Østfold. Vollan sier hun støtter sistnevnte.
– Jeg mener kommisjonen leverer et spennende, riktig og godt begrunnet strukturforslag. Det er helt nødvendig med færre og større rettskretser for å levere høyest mulig kvalitet innenfor de rammene domstolene får. Når det gjelder forslaget til justering av Borgarting lagdømme, er jeg enig med mindretallet. Dersom flertallets forslag følges, blir Borgarting en ren «bydomstol», noe som vil være uheldig, sier Vollan.
Førstelagmannen i Hålogaland, Monica Hansen Nylund, mener distriktspolitikken i nord er tilstrekkelig ivaretatt gjennom forslaget.
– Det er liten grunn til å tro at domstolenes budsjetter vil styrkes i årene fremover, heller tvert imot. Domstolenes evne til å løse samfunnsoppdraget er et altfor viktig spørsmål til å overskygges av distriktspolitiske hensyn. Det håper jeg politikerne vil reflektere over. Kommisjonens forslag innebærer etter min mening ikke at befolkningens tilgjengelighet til domstolene svekkes i uakseptabel grad. Det er heller ikke grunn til å tro at innbyggerne ikke vil fortsette å søke advokatbistand i sitt nærmiljø, selv om nærmeste tingrett skulle ligge et par timer reisetid unna, sier Nylund.
Førstelagmann Nina Sollie i Eidsivating sier at det ut fra de økonomiske rammene, samt hensynet til rettsikkerhet og likebehandling, er «vanskelig å se at vi kan opprettholde dagens struktur.»
Meninger i media
Fra utsiden av den juridiske andedammen kommenteres reformforslaget i både Aftenposten og VG.
Aftenpostens Andreas Slettholm skriver at det er en «alvorlig hemsko for regjeringens troverdighet på feltet at domstolene lenge er blitt sultefôret økonomisk. Mens politiet er blitt overøst med penger, er domstolene blitt rammet av retningsløse ostehøvelkutt som på magisk vis skal bedre effektiviteten.»
VGs Astrid Meland skriver at gode argumenter ikke nødvendigvis betyr at reformen vil bli gjennomført:
«Tvert om. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og KrF, vil helst ha dyr og dårlig domstol, så lenge den er lokal», skriver Meland.
