Forslaget om å avkriminalisere egen bruk av narkotika har, som Rett24 omtalte i går, ført til debatt om lovligheten av dagens ransakingspraksis.
Kjernen i saken er om politiet har adgang til å ransake person, telefon og bopel utelukkende på grunnlag av at en person er i besittelse av mindre kvanta narkotika. Frykten for å miste en slikt «verktøy» er et mye brukt argument mot å avkriminalisere narkotikabruk.
Men har egentlig politiet noen gang hatt dette verktøyet?
Les: Politiet kan ha drevet ulovlig ransaking i årevis
Riksadvokaten har varslet en «klargjøring av gjeldende rett». Deretter skal justisministeren redegjøre om saken i Stortinget. Til Rett24 opplyser Riksadvokatembetet at de håper å ha klargjøringen ferdig før helgen. Leder av Forsvarergruppen, Marius O. Dietrichson, erkjenner at det er litt spesielt at det er Riksadvokaten som reiser denne problemstillingen, og ikke forsvarerne.
– Den første tanken som slår meg er at dette er et område vi forsvarere helt klart burde viet mer oppmerksomhet. Så jeg er takknemlig for Riksadvokatens initiativ. Selv om jeg nok må erkjenne at en avklaring av dette spørsmålet, burde vært drevet frem av forsvarere, og ikke av påtalemyndighetens øverste leder, sier Dietrichson.
Får ingen betydning
– Når det er sagt, så er jeg veldig glad for Riksadvokatens klargjøring. For slik rettstilstanden er i Norge, så har ikke krenkelse av mistenktes borgerrettigheter på etterforskingsstadiet betydning for tiltaltes sak i retten. Så dette kommer sjelden opp.
– Hvorfor kommer dette sjelden opp i retten? Skjer ikke slike ransakelser hver eneste dag?
– Det er fordi domstolen har et svært pragmatisk forhold til politiets eventuelle ulovlige handlinger. I Norge er det ingen krav om såkalt prosesslovlydighet. Selv om forsvarer avdekker at de bevis politiet har innhentet er skaffet på en ulovlig måte, så har det gjennomgående ingen betydning. Domstolen får seg ikke til å se bort fra de innhentede bevis, som det her er tale om. Uansett hva politiet har gjort. Hensynet til sakens opplysning vil nesten alltid trumfe motforestillingene mot å bruke bevis politiet har innhentet på ulovlig vis. Interesseavveiningen slår annerledes ut kun i de tilfelle det er tale om en fortsatt krenkelse av det rettsbruddet politiet begikk ved sin ulovlige fremferd. Men dette unntaket kommer sjelden til anvendelse.
– Hvorfor tror du forsvarere i så liten grad har vært på ballen?
– Det kan nok ha sammenheng med at det er så klar rettspraksis på at det har ikke noe særlig å si om ransakingen var ulovlig. At det er begått ulovligheter får rett og slett ingen betydning. I mange land er det krav om at bevisene skal være lovlig fremskaffet. Er det ikke lovlig innhentet, kan det heller ikke brukes. Sånn er det altså ikke i Norge.
Skal opp i Høyesterett
Dietrichson fremhever også at det ikke er mulig reise spørsmålet om bevisavskjæring før saken faktisk er kommet til hovedforhandling.
– Det betyr at selv de mest ulovlige bevis kan bli liggende i straffesaken, uten å være gjenstand for noen prøving, helt frem til en eventuell hovedforhandling. Også dette er et problem. Det er ingen systemer for å fange opp spørsmålet før den tid. Og når man først kommer dit, så vil domstolens tillit til politiet være så stor, at retten vil stå tilbake for, i disiplinerende øyemed, å nekte politiet å bruke de bevis som ulovlig er innhentet.
Tilfeldighetene vil ha det til at Høyesterett om kort tid får mulighet til å si noe om bruk av ulovlige bevis i straffesaker. En sak om fremleggelse av en ulovlig mobiltelefonvideo fra en garasje nemlig nylig ble sluppet inn til behandling. Denne skal opp i Høyesteretts første avdeling torsdag 22. april.
I dette tilfellet var det imidlertid en privatperson, og ikke politiet, som hadde begått ulovligheten.
Les: Høyesterett slipper inn bevisavskjæringsak om ulovlig overvåking
– Samfunnsutviklingen har endret våre liv på en måte som dommerne som utviklet denne praksis for mange år siden ikke så for seg. Et raskt søk i en persons telefon på gaten går tett inn på borgerens rettssfære, og vil kunne speile alt hva han eller hun tenker og gjør, at det trengs andre tiltak enn bare å håpe på at politiet skal disiplinere seg selv. Skal man stanse slik ulovlig fremferd, må man vurdere å nekte politiet det som er motivet for det ulovlige inngrepet, nemlig ønske om domfellelse og straff. Det betyr bevisavskjæring, sier Dietrichson.
– En rettslig misforståelse
Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen, som tidligere var førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, er ikke overbevist om at bevisavskjæring er veien å gå.
– Jeg må for det første si at jeg ikke på noen måte tror politiet har ment at de egentlig ikke har hjemmel for slike ransakinger. Hvis det i deler av politiet er en oppfatning om at besittelse av selv små mengder narkotika er en slags carte blanche til å ransake både person, telefon og bopel, er det etter min mening en rettslig misforståelse. Jeg var ikke klar over at det eksisterte en slik misforståelse, sier Holmboe.
Han tilføyer at besittelse av mindre kvanta narkotika kan være et moment i en vurdering av om det er skjellig grunn til mistanke mot denne personen om oppbevaring av større kvanta, salg eller innførsel.
– Men da må det foreligge objektive holdepunkter for en slik mistanke.
– Kan den norske praksisen med å tillate ulovlig innhentede bevis ha bidratt til at denne problemstillingen ikke er kommet opp før?
– Det er en interessant diskusjon. Hvor langt vi skal tillate ulovlig innhentede bevis handler langt på vei om tillitsforholdet i samfunnet for øvrig. Da amerikansk høyesterett strammet dette voldsomt inn i sin tid, var det åpenbart på grunn av manglende tillit til politiet. I Norge har vi et mer tillitsbasert system.
– Kan det være grunn til å stramme inn dette i Norge også?
– Vi har allerede en del regler der et ulovlig innhentet bevis ikke kan føres, for eksempel hvis bevisføringen ville være en ytterligere krenkelse av den beskyttede interessen. Jeg er ikke sikker på at det ville være en noen god løsning å lage en regel om at et bevis aldri skulle kunne føres hvis det var innhentet uten at det var rettslig grunnlag for det. Å avsi materielt uriktige dommer, og la store fisker gå fordi et bevis viser seg å være innhentet ulovlig, det tror jeg sitter langt inne. Men man kunne tenke seg at den som var blitt ransaket ulovlig, kunne kreve erstatning. Etter gjeldende praksis fra EMD vil jeg tenke at man kunne ha en fair sjanse for en økonomisk oppreisning dersom man var blitt utsatt for en ulovlig ransaking, sier Holmboe.
