De siste årenes kontroverser knyttet til reiseregninger og hackede epostadresser kulminerte i fjor sommer med at Stortingets direktør valgte å si opp sin stilling. Samtidig besluttet Stortinget å godta Datatilsynets overtredelsesgebyr på to millioner kroner.
Les: Datatilsynet mener Stortinget var grovt uaktsomt – stortingsdirektøren sier opp
Datatilsynet la særlig vekt på at Stortinget ikke hadde etablert tofaktorautentisering, eller tilsvarende effektive sikkerhetstiltak. Datainnbruddet var knyttet til uautorisert pålogging til epostkontoene til et ukjent antall stortingsrepresentanter og ansatte i administrasjonen og gruppesekretariatene, ble det opplyst.
Rykket opp
Daværende leder for konstitusjonell avdeling, Kyrre Grimstad, rykket opp som ny direktør. Denne uken ble stillingen som hans etterfølger i konstitusjonell avdeling utlyst.
– Vi har vært gjennom turbulente år, det er ingen tvil om det, sier Grimstad. Han kom fra stillingen som lagdommer i Borgarting lagmannsrett, da han fra nyttår 2018 gikk inn i rollen assisterende direktør og leder for konsttusjonell avdeling i Stortinget.
– Det har særlig vært knyttet til de økonomiske ordningene for representantene, som pendlerboligene og reisedekning. Nå er det gjort mye godt arbeid for å rette opp i regelverket, og for å forbedre forvaltningen av ordningene. Vi er derfor kommet over i et mye roligere farvann, og jeg tror ikke det er grunnlag for like mye turbulens i tiden fremover. Nylig mottok vi dessuten rapporten fra representantordningsutvalget. Når den er ferdig behandlet, vil vi ha et mye bedre grunnlag for en god forvaltning av ordningene fremover, sier Grimstad.
Utvalget har foreslått flere justeringer av ordningene som skal kompensere stortingsrepresentantene. Blant annet skal grensen for pendlerfradrag økes fra 40 til 50 kilometer, og Stortinget skal begynne å publisere informasjon om den totale mengden av ulike former for reiser.
Sjelden stilling
Men først skal de altså finne ny leder for konstitusjonell avdeling.
– Det er jo en ganske sjelden stilling, og en sentral stilling i den viktigste institusjonen i det norske demokratiet. Her kan man bidra til at de parlamentariske prosessene foregår med høy kvalitet. Det er et meningsfylt arbeid, som også er viktig for å bevare tilliten til institusjonen, sier Grimstad.
– Hva gjør egentlig en konstitusjonell avdeling?
– Man leder en avdeling som har hovedansvaret for å tilrettelegge for den parlamentariske saksbehandlingen fra A til Å, og bistår med rådgivning rundt dette. Man blir en sentral rådgiver for Stortingets presidentskap og det politiske miljøet, så det er en ganske unik stilling for de som er opptatt av konstitusjonelle spørsmål. Det er ikke så mange steder man får muligheten til å jobbe praktisk med denne typen problemstillinger. Samtidig jobber man tett opp mot beslutningstakerne og de politiske prosessene. Jeg synes det har vært veldig interessant å jobbe midt i dette skjæringsfeltet mellom fag og politikk.
– I hvilken grad er Stortingets jurister involvert i det som kommer fra komitéene, og som senere blir forarbeidene alle rettsanvendere skal lene seg på?
– Konstitusjonell avdeling er i liten grad involvert i utforming av merknader i innstillingene. Det er politikk. Men vi bistår med rådgivning, i hovedsak om prosessuelle spørsmål. Det hender også vi får spørsmål om konstitusjonelle problemstillinger, eller blir bedt om å skrive en betenkning om et bestemt spørsmål. Juristene i avdelingen er dessuten involvert i mange ulike saker, og bistår også de andre avdelingene i administrasjonen, nesten som et juridisk kontor. Som leder av konstitusjonell avdeling blir man derfor ofte trukket inn som juridisk ekspert, også utenom det konstitusjonelle, sier Grimstad.
.jpg.jpeg?quality=85)