18-åring får 1,2 millioner etter mobbing i grunnskolen

En høyesterettsdom fra 2012 ble startskuddet for at elever nå vinner frem med mobbesøksmål mot norske kommuner. Det forteller advokat Arvid Kjærvik, etter at hans klient i går vant frem mot Ringsaker kommune.

Bakgrunnen var at den nå 18 år gamle jenta var blitt mobbet gjennom store deler av grunnskolen, på to forskjellige skoler. I retten fortalte hun at hun var blitt stengt inne på do og i klasserommet, at bøker, sekk og klær var blitt kastet på gulvet, og at hun var blitt dyttet og utsatt for annen fysisk mobbing. Hun forklarte at hun sa fra til lærerne, men at mobbingen ikke ble bedre.

Varig skadet

Lærerne forklarte at de var kjent med at jenta var del av et konfliktfylt jentemiljø, men at det ikke hadde oppfattet dette som mobbing. Skolen så det mer som konflikter mellom flere jevnbyrdige og sterke jenter. Hedmarken tingrett skriver:

«Frem til november 2015 håndterte skolen saksøkers situasjon dels som en intrige med medelevene, og dels som en situasjon hvor det var forhold på saksøkers side – herunder knyttet til hennes sosiale ferdigheter – som gjorde at hun opplevde skolehverdagen vanskelig. For retten fremstår det som m skolen kun tok imot BUPs signaler, men likevel valgte å fortsette med tilrettelegging og veiledning knyttet til saksøkers sosiale ferdigheter og samspillsituasjoner. Dette kan etter rettens syn ikke skyldes annet enn at skolen ikke trodde på saksøkers – og BUPs – fremstilling av skolehverdagen.»

Retten konkluderer med at det er årsakssammenheng mellom skolens uaktsomme behandling av mobbesaken og jentas nåværende psykiske problemer, og tilkjenner henne snaut 1,2 millioner kroner i erstatning.

– Tidsskille

– Min klient er svært fornøyd med å ha vunnet frem. Noe som er interessant her, er at vi fikk et tidsskille med dommen Høyesterett avsa i HR-2012-241, der Kristiansand ble dømt til å betale erstatning i en mobbesak. Før denne dommen var det bortimot umulig å vinne fram mot skoleeier, mens siden har vi fått en rekke såkalte mobbedommer. Jeg har selv hatt fem slike saker nå, og vunnet frem i fire av dem, forteller advokat Arvid Kjærvik.

Han tror dommene som er blitt avsagt de senere årene bidrar til at det i dag jobbes mer aktivt i skoleverket med mobbing.

– Det viktigste Høyesterett slo fast i 2012, var at skoleeier skulle ha fokus på de som utøvde mobbingen, og ikke de som ble mobbet. Ofte ser vi at alt fokus rettes mot mobbeofferet, med tilbud om alle typer støtte og oppfølging. Men Høyesterett slo fast at de som mobber skal identifiseres og stoppes. På sikt vil dette kanskje kunne bidra til at vi slipper å oppleve at barn blir skadet på denne måten, sier Kjærvik.

Identifisering

I dommen fra 2012, skrev Høyesterett blant annet:

«Selv om skolens ansatte, og særlig klassestyreren, utvilsomt har forsøkt å gjøre sitt beste i en vanskelig sak, skulle de, i en situasjon som vedvarte år etter år uten å bli bedre, gjort mer for å avklare forholdene. Først og fremst skulle de forsøkt å identifisere mobberne, og sette inn tiltak direkte rettet mot dem.»

I dommen Hedmark tingrett avsa i går, skriver retten blant annet:

Etter en samlet vurdering finner retten at de ansatte ved (skolen) ikke satte inn adekvate tiltak for å avbøte mobbingen som saksøker ble utsatt for. Skolens ansatte burde fulgt opp de opplysningene retten legger til grunn at skolen fikk om saksøkers situasjon, og forsøkt å identifisere og ansvarliggjøre mobberne. Dette gjelder også selv om skolen etter bevisførselen tok tak i enkeltepisoder lærerne ble klar over (...).

Kommunens prosessfullmektig, Karoline Henriksen, opplyser at de vil trenge noe tid på å få gjennomgått dommen før de tar stilling til den.

Les dommen her