Sist uke endret Riksadvokatembetet retningslinjene for hvordan statsadvokatembetene skal forholde seg til både rettskraftige og verserende NAV-straffesaker basert på utenlandsopphold i EØS-land. Årsaken er at Høyesterett i vår besluttet å forelegge saken for EFTA-domstolen, og dermed legges all videre behandling, som ventet, på is.

Av brevet fra Riksadvokatembetet, fremkommer imidlertid at antall saker, etter setteriksadvokat Henry John Mælands syn, har krympet betydelig siden november i fjor.

Annonse

Brækhus er i rask vekst og vi trenger 10 nye advokater!

Kan bli skuffet

I november ble antallet potensielt uriktige straffedommer angitt til cirka 80. Nå heter det at vilkårene for å begjære gjenåpning til gunst for domfelte, så langt, er vurdert å være tilstede i kun 55 av sakene:

«Vilkårene for gjenåpning anses ikke å være tilstede i 27 av de i overkant av 80 sakene som koordinerende statsadvokater og setteriksadvokaten til nå har vurdert for gjenåpning», skriver Mæland i brevet.

Mange som har fått beskjed om at deres straffesaker kan bli gjenopptatt, og penger tilbakebetalt, kan altså bli sittende skuffet tilbake. Mæland skriver: 

«I de tilfeller der den domfelte tidligere i gjenåpningsprosessen har fått informasjon (i brev eller møte) som har gitt en forventning om at påtalemyndigheten vil begjære saken gjenåpnet, er det viktig at underretningen om setteriksadvokatens beslutning skjer på en adekvat måte.»

Tre grunner

Men hvorfor mener Mæland at 27 av dommene bør bli stående? En av årsakene er at det fortsatt er straffbart å reise utenlands med de aktuelle ytelsene – bare ikke i EØS-området. Lovgiver har jo strengt tatt aldri ment at dette skulle være tillatt. Legger man badeferien til for eksempel Tyrkia, risikerer man fortsatt strafforfølgelse, mens en gresk øy noen fiskesprett lenger vest nå er blitt fri sone. Og i mange av de 82 sakene har den domfelte vært både innenfor og utenfor EØS-området. Det fremkommer i en utdypning Rett24 sist uke ba om fra setteriksadvokaten.

– Setteriksadvokaten foretar en konkret vurdering av samtlige saker som det kan hefte rettsanvendelsesfeil ved. Det konstateres at rettsanvendelsesfeilen i enkelte saker kun er knyttet til en mindre del av det pådømte forholdet, eller at den ikke berører domfellelsen. Disse sakene kan grovt deles inn i tre ulike kategorier, sier Mæland i svaret til Rett24.

De tre kategoriene oppgis å være:

  1. Oppholdet i annen EØS-stat er helt begrenset sammenholdt med opphold i land utenfor EØS
  2. Trygdemottakeren har ikke rettigheter som EØS-borger
  3. Trygdemottakeren har arbeidet samtidig som han/hun mottok stønad

– En fornyet domstolsbehandling av disse sakene anses ikke å ville føre til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. Vilkårene for å begjære gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 anses således ikke oppfylt. Slik sakene er opplyst synes det heller ikke å foreligge slike tungtveiende hensyn som straffeprosessloven § 392 oppstiller for å begjære saken gjenåpnet, skriver Mæland til Rett24.

Alt håp er imidlertid ikke ute for de 27 skuffede. De kan fortsatt selv begjære sine saker gjenåpnet, og håpe at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker vurderer saken deres annerledes enn setteriksadvokaten.

Riksadvokatembetets nye direktiv finner du her.