Beslutningen mandag innebærer at de to fellende dommene som ble avsagt i mars er rettskraftige. Det betyr igjen at prosessen med å avgjøre de mange klagene mot Norge kan gå videre. Norges dommer i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, forteller at domstolen har ambisjon om å få avgjort flere saker før jul. Samtidig er det flere variabler som gjør fremdriften usikker.
- Trinn én er at vi nå må gå gjennom de sakene vi har liggende, og vurdere fremdriften for samtlige. Det vi ser for oss er at vi så langt som mulig vil forsøke å avgjøre disse komité med tre dommere. Årsaken er at vi nå har en storkammerdom og fire rettskraftige, enstemmige kammerdommer, som må antas å trekke ganske klare linjer for den videre praksis. Det betyr at mange av disse sakene utelukkende gjelder anvendelse av allerede etablerte prinsipper, og dermed er godt egnet til behandling med tre dommere, etter prinsippet om såkalt well established case law.
Opp mot 30 saker
Før det kan tas beslutning om at sakene skal avgjøres i komité, skal partene få anledning til å uttale seg. I tillegg er det ikke sjelden andre nasjoner som ønsker å intervenere i de norske barnevernsakene. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet når de første avgjørelsene vil foreligge.
– Totalt er det mellom 25 og 30 saker som ligger an til å kunne bli avgjort på denne måten. I tillegg kommer et knippe saker som har problemstillinger beslektet med Ibrahim-saken, som skal behandles i storkammer i januar. Disse vil vi vanskelig kunne avgjøre før storkammerdommen foreligger, sier Bårdsen.
– Skaper uklarhet
Regjeringens begrunnelsen for å anke var at de to avgjørelsene, etter regjeringens syn, tilsynelatende endrer balansen mellom barnets beste og retten til familieliv.
– De generelle prinsippene i Strand Lobben bygger på et ganske skjørt flertall, og de dommene som er kommet etterpå, gir etter min klients oppfatning grunnlag for å spørre om den balanserte avveiningen fra Strand Lobben er i behold. Det skyldes dels at vurderingstemaet i disse to avgjørelsene tilsynelatende er omformulert, og dels at barnets interesse stort sett synes å være fraværende i premissene. Det skaper etter vårt syn en uklarhet i hvordan norske myndigheter skal følge opp praksis fra EMD, uttalte advokat Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten til Rett24 i mai, i forbindelse med at anken ble besluttet.
Storkammersaken som skal behandles i januar, Ibrahim, gjelder først og fremst spørsmålet om religionsfrihet.
– Den allerede berammede storkammersaken mot Norge, hvor det er berammet muntlige forhandlinger i slutten av januar neste år, gjelder i første rekke spørsmålet om et vedtak om adopsjon krenket ikke bare retten til familieliv etter artikkel 8, men også plikten til å respektere klagerens livssyn etter artikkel 9. Denne storkammersaken vil påvirke fremdriften i saker hvor samme problemstilling er et tema, men i liten grad de øvrige sakene om norsk barnevern, uttalte Bårdsen til Rett24 sist uke.