Mandag kunne Aftenposten fortelle at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad ønsker å anke de to siste EMD-fellelsene mot Norge.

Dommene ble avsagt 10. mars, og var de henholdsvis fjerde og femte dommene avsagt i kjølvannet av storkammerdommen mot Norge i fjor høst.

– Vi mener EMD i de to sakene har utfordret balansen mellom barnets beste og hensynet til biologiske foreldre, sier Ropstad til Aftenposten.

Første gang

Dette er første gang staten bestemmer seg for å anke noen av EMD-fellelsene inn for EMDs storkammer. En av de nyere fellelsene er riktignok sluppet inn til storkammerbehandling, men det skjedde etter anke fra klageren. Dom i denne saken vil tidligst foreligge neste år.

Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten har hatt hovedansvaret for å håndtere de norske barnevernsakene i EMD. Han bekrefter at regjeringen vil be om storkammerbehandling, men opplyser at begjæringen ennå ikke er sendt. Fristen utløper 10. juli.  

– Storkammerdommen i Strand Lobben-saken, og særlig de generelle prinsippene i avsnittene 202-213, gir etter regjeringens syn viktige korrektiver til norsk barnevernpraksis, som også er fulgt opp av Høyesterett. Disse har allerede medført justeringer i norsk praksis. Dommen gir etter regjeringens oppfatningen en balansert avveining av barnets beste mot retten til familieliv, sier Emberland.

– Skjørt flertall

Strand Lobben-dommen ble avsagt med to dissenser. Det bestemmende flertallet, bestående av sju dommere, skrev en avgjørelse som først og fremst retter seg mot de prosessuelle kravene som må stilles til omsorgsakene. Dette flertallet besto av dommerne fra Italia, Hellas, Island, Malta, Tsjekkia, Luxembourg og Andorra.

Et mindretall på seks stemte for en langt krassere fellelse av Norge. Dette mindretallet besto av dommerne fra  Liechtenstein, Ukraina, Litauen, Armenia, Ungarn og Georgia. Et siste mindretall på fire, bestående av dommerne fra Norge, Finland, Danmark og Slovakia, mente staten skulle frifinnes.

Den danske dommeren, Jon Fridrik Kjølbro, overtar forøvrig i disse dager som president i Norges seksjon i EMD.  

– De generelle prinsippene i Strand Lobben bygger på et ganske skjørt flertall, og de dommene som er kommet etterpå, gir etter min klients oppfatning grunnlag for å spørre om den balanserte avveiningen fra Strand Lobben er i behold. Det skyldes dels at vurderingstemaet i disse to avgjørelsene tilsynelatende er omformulert, og dels at barnets interesse stort sett synes å være fraværende i premissene. Det skaper etter vårt syn en uklarhet i hvordan norske myndigheter skal følge opp praksis fra EMD, sier Emberland.

Storkammer uansett

Den statistiske sannsynligheten for at en anke til storkammeret skal bli sluppet inn til behandling, er liten. Men ettersom en norsk barnevernsak allerede er sluppet inn, så kan det potensielt finnes stordriftsfordeler som påvirker muligheten.   

– Det er ingen automatikk i at en anmodning om storkammerbehandling blir tatt til følge, men så vidt jeg har forstått regjeringen, så mener man det er viktig å gi uttrykk for denne bekymringen. De generelle prinsippene i Strand Lobben-dommen blir dessuten gjenstand for fornyet vurdering av et nytt storkammer i Abdi Ibrahim mot Norge, hvor EMD har samtykket i klagers anmodning om storkammervurdering. Min klient mener det vil være nyttig for både EMD og norske myndigheter om EMD får anledning til å ta stilling til de generelle prinsippene på et grunnlag av et bredere sakstilfang, sier Emberland.

De to mars-dommene skiller seg forøvrig fra de andre barnevernfellelsene på et teknisk plan. Normalt er det Norges dommer i EMD, Arnfinn Bårdsen, som sammen med den norske utrederen forbereder og skriver de «norske» dommene. Bårdsen er imidlertid inhabil i disse sakene, ettersom han deltok i dem som dommer i Høyesterett. Derfor er det en annen dommer fra Norges EMD-seksjon som har vært forberedende dommer i sakene. Rett24 er ikke kjent med hvem dette var.

Lagdommer Elizabeth Baumann deltok i saken som ad hoc dommer på vegne av Norge. Begge var enstemmige.

Rett24 omtalte dem her