Forslaget som opprinnelig ble kalt digitalt grenseforsvar, men som i praksis handler om å gi e-tjenesten adgang til å lagre all datatrafikk som går inn og ut av Norge, fikk knallhard medfart i høringsrunden.
Noen mente forslaget generelt gikk for langt. Andre mente det ikke gikk langt nok. Atter andre mente det var for dårlig utredet.
Såkalt bulk-innsamling av grenseoverskridende data vil i praksis si det meste nordmenn, bevisst eller ubevisst, foretar seg over internett.
Rett24 omtalte høringsrunden her
– Ikke noe alternativ
Under en debatt på Arendalsuka i fjor sommer, sa lederen for senter for internasjonal sikkerhet, Anders Romarheim, at hele prosessen burde begynne på nytt.
– Forslaget har fått så hard medfart, at det beste egentlig er å skrote hele greia og begynne på nytt. Dette var en prosess som var veldig godt i gang, nesten alle trodde dette ville gå gjennom, og jeg tror kanskje det resulterte i en form for overmot. Det overmotet kan ha ledet til en viss latskap, og man ble slepphendt, sa Romarheim.
Han fikk følge av datadirektør Bjørn Erik Thon, som uttalte at «skal vi klare å gjenvinne tilliten må vi begynne på nytt».
Men slik blir det altså ikke. Onsdag ble det holdt atter et ekstraordinært statsråd, og der ble forslaget fremlagt.
Departementet skriver:
«Etter departementets vurdering er det ikke et reelt alternativ å videreføre dagens situasjon, hvor Norge i stor grad er avhengig av å motta informasjon fra andre land» (...) Selvstendig etterretningsevne er vesentlig for å sikre norske myndigheter et forsvarlig beslutningsgrunnlag i sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitiske saker. Med egen tilgang reduseres risikoen for å bli utsatt for ufullstendig eller villedende informasjon. Som påpekt av NUPI, er det dessuten viktig å unngå at Norge blir et svakt ledd i det vestlige sikkerhetssamarbeidet.»
I høringsnotatet ble det forslått et generelt forbud mot deling av overskuddsinformasjon fra datainnhentingen. Dette for å unngå en formålsutglidning, slik at dataovervåkingen sklir over i ordinær kriminalitetsbekjempelse. Dette forslaget fikk sterk kritikk fra blant andre Kripos.
Regjeringen har valgt å beholde forbudet, men foreslår i stedet en snever unntakshjemmel. Denne er ment å tydeliggjøre nødrettslige betraktninger for de tilfellene der e-tjenesten gjennom avlyttingen får kjennskap til et forestående drap, pågående seksuelt misbruk av barn eller justismord.
Departementet oppsummerer:
«Selv om de fleste høringsinstansene anerkjenner behovet for tilrettelagt innhenting, peker flere på at tiltaket har problematiske sider sett fra et personvern- og menneskerettighetsperspektiv. Departementet er enig i dette. Nytten av tiltaket må veies mot skadevirkningene det kan ha. Spørsmålet er om tiltaket er nødvendig i et demokratisk samfunn. Departementet viser til vurderingen i punkt 11.5.3.4, hvor departementet foretar den brede interesseavveiningen som våre menneskerettslige forpliktelser gir anvisning på. Departementet konkluderer der med at tiltaket er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det legges avgjørende vekt på de legitime samfunnsmessige behovene som begrunner inngrepet, sammenholdt med summen av kontrollmekanismer og garantier mot misbruk og vilkårlighet.»
EMD har for tiden til behandling to storkammersaker om lovligheten av såkalt bulkinnsamling av data mellom borgerne. Departementet skriver at når disse avgjørelsene blir avsagt, «må de analyseres for å finne ut om de gjør det påkrevd å endre lovforslaget eller et eventuelt lovvedtak på ett eller flere punkter».
– Når det gjelder diskusjonen om masseovervåking, er jeg ennå uenig i det, for dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sa Bakke-Jensen på en pressekonferanse onsdag, ifølge NTB.
.jpg.jpeg?quality=85)