Riksadvokaten synes ikke det er en god idé at lokale, private fjellstyrer skal føre oppsyn med snøscooterkjøring og ulovlig hyttebygging.
Bakgrunnen er høringsrunden som nå er avholdt om NOU 2018:11, om forslag til ny fjellov. I NOU'en har flertallet foreslått en hjemmel som gir private fjellstyrer adgang til å føre et omfattende offentligrettslig oppsyn i statsallmenningene etter både naturmangfoldloven, motorferdselloven, friluftsloven og viltloven.
Oppsynspersonellet skal for å ivareta disse oppgavene kunne få begrenset politimyndighet.
Delt innstiling
Forslaget er avsagt under dissens. I mindretallet finner vi blant andre utvalgets leder, den nå pensjonerte høyesterettsdommer Karl Arne Utgård. Mindretallet skriver:
«Mindretalet er betenkte over rolleblandinga som ligg i at fjellstyra som har inntekter frå jakt og fiske med hytteutleige og anna, og som representerer bruksrettshavarane, også skal ha rolla på vegner av offentlege myndigheiter med å stå for ei objektiv og uavhengig handheving av lovreglar.»
Økokrim bruker sterkere ord enn mindretallet, og kaller forslaget «svært uheldig». Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til Rett24 at han deler vurderingen fullt ut. Økokrim skriver:
«Det er prinsipielt uheldig at næringsaktører skal utøve denne typen kontroll på egen aktivitet i en form som kan reise spørsmål om habilitet. Et klart skille mellom offentligrettslige kontrolloppgaver og andre roller og oppgaver lagt til fjelloppsynet i fjelloven, vil etter vår oppfatning sikre ivaretakelse av publikums og kontrollobjektenes tillit til myndighetene. Det er viktig å sikre et statlig, uavhengig og helhetlig naturoppsyn, noe flertallets forslag ikke gjør.»
Rollekonflikt
Økokrim spør om fjellstyrenes egeninteresse i allmenningene kan komme i konflikt med rollen som utøver av politimyndighet i oppsynstjeneste, og peker særlig på snøscooterkjøring og ulovlig hyttebygging.
«Det vil kunne bli uheldige rollekonflikter dersom fjelloppsynet med begrenset politimyndighet i oppsynsområdet avdekker at lokale aktører overtrer plan- og bygningsloven», skriver Økokrim.
Synspunktet deles av Miljødirektoratet, som i høringen skriver at fjellstyrenes lovpålagte oppgaver og mulighet til å drive næringsvirksomhet «vil være uforenlig med at de også utfører offentligrettslig oppsyn med egen virksomhet.»
Kritikk fra advokatene
Det er i dag 94 fjellstyrer i Norge. Disse er i prinsippet offentlige organer, som velges av kommunestyrene til å forvalte bruksrettigheter i den norske allmenningen. I den nye fjelloven foreslås det at disse styrene fullt ut skal gjøres til privatrettslige subjekter. Advokatforeningen advarer mot dette.
Foreningen mener forslaget kan svekke rettsikkerheten til brukere i statsallmenningene, og kritiserer utvalget for ikke å drøfte konsekvensene av den prinsipielle endringen. Advokatforeningen skriver at det etter foreningens syn er «vanskelig å fullt ut overskue konsekvensene av utvalgets forslag på dette punkt»:
«Fjellstyrene forvalter store arealer i offentlig eie og fatter vedtak av stor betydning for enkeltmennesker og for allmennhentet. Aktiviteten i fjellstyrene bør derfor være underlagt den kontroll og de krav til saksbehandlingen som ellers gjelder for forvaltningen.»
Også KS og Justisdepartementet etterlyser en bredere drøfting av hvilket forhold fjellstyrene egentlig skal ha til forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Lovforslaget og høringsuttalelser finner du her
