Sist uke benyttet regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sin prosedyre i Høyesteretts klimasak til å pense innom spørsmålet om sakskostnader i pro bono-saker. 

– Etter vårt syn er det problematisk at Høyesterett har tillatt et system der man i realiteten har to nivåer på sakskostnadene – det ene hva man faktisk krever av klient, og det andre hva man krever dekket av motparten, som et mye høyere beløp, sa Sejersted. Han mener ordningen er i strid med systemet om at man skal få erstattet reelle kostnader, og at domstolene ikke burde tillate dobbeltregnskap om sakskostnader, sa Sejersted til Rett24.

Les: Regjeringsadvokaten kritiserer pro bono-kostnadene: En problematisk utvikling

Advarer mot misbruk

Sejersteds utspill kommer etter at Høyesterett like før sommeren, i den såkalte Dartride-saken, uttrykkelig slo fast at det er adgang til å kreve motparten full timelønn selv om egen klient har pro bono-avtale. 

Advokat Per Andreas Bjørgan fra Lund & Co, som førte Dartride-saken i vår, tror statens mulighet for omkamp om dette grunnprinsippet er lik null.

– Som advokat i pro bono-saker tar man allerede i utgangspunktet en betydelig risiko for omfattende gratisarbeid og økonomisk tap både for en selv og advokatfirmaet. Dette må balanseres med i alle fall en mulighet til å opprettholde vanlig inntjening ved seier. Når det er sagt, så tror jeg at problemstillinger rundt mer inngående kontroll stadig er noe Høyesterett vil kunne se på, om de får bedre forslag på bordet, sier Bjørgan.

Han ser det som problematisk om advokater legger frem omkostningsoppgaver for retten med høyere timesats enn det som er avtalt med klienten.

– Bør slås hardt ned på

– Dette bør slås hardt ned på. Jeg velger å tro at de langt fleste advokater fremdeles har godt rettslig og moralskt kompass. Men jeg har selv stusset noen ganger, for eksempel når motpartens timesats plutselig er skrudd i taket mellom to instanser, eller at samme firma har svært forskjellige timesatser i ulike, samtidige rettssaker, sier Bjørgan.

Han bruker som eksempel at en advokat har tatt på seg oppdrag til 3000 kroner per time, men i omkostningskravet opererer med 4000.

– Isolert sett mener jeg det vil være misbruk, og i strid med tvisteloven. Det bør heller ikke kunne reddes inn av en halvveis pro bono avtale, der man avtaler med egen klient at jeg gir deg 1000 kroner rabatt for det tilfelle at du taper saken, men jobber for 4000 for deg dersom motparten må betale. Her er jeg enig med regjeringsadvokaten i at det kan være grunn til å presisere hva som er et reelt pro bono-oppdrag, og føre en viss kontroll med dette. Høyesteretts praksis gir etter mitt syn ikke grunnlag for kunstige, halvveis pro bono-ordninger, der klienten faktisk betaler fortløpende i henhold til oppdragsavtale, men advokaten likevel legger frem omkostningsoppgave med høyere timesats, sier Bjørgan.

– Gir økt domstolsprøving

Generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith understreker at pro bono-ordningen er viktig, fordi den gir hjelp til personer som ellers ikke ville hatt råd.

Merete Smith, Advokatforeningen.

– Det spørsmålet regjeringsadvokaten tar opp – statens ansvar for å betale motpartens sakskostnader – blir bare aktuelt i de sakene der forvaltningen har gjort en feil, og derfor taper i retten. Dersom advokaten i en slik sak har gitt klienten gratis eller rimeligere bistand, er det ikke gitt at staten skal betale lavere sakskostnader. Dette er slått fast i flere høyesterettsdommer, blant annet i Dartride-saken, sier Smith.

Hun peker på at kravet om sakskostnader uansett prøves av domstolen på vanlig måte, og at det kun nødvendige sakskostnader som skal dekkes av motparten.

– Det regjeringsadvokaten ber om, er i realiteten at når staten har gjort en feil, skal den nyte godt av den rabatten som advokaten har gitt klienten. Hadde imidlertid staten truffet riktig vedtak i første omgang, ville det ikke bli noen saksomkostninger å dekke for staten, sier Smith, som også trekker frem at den risikoen advokater løper ved å ta saker pro bono, fører til økt domstolsprøving av forvaltningssaker.

– Etter mitt syn burde staten ha en egeninteresse i at det blir truffet riktig forvaltningsvedtak, og være positiv til at slike saker kommer for retten ved at advokater tar saker pro bono. Alternativet, som vil være konsekvensen av det Regjeringsadvokaten tar til orde for, vil være at disse sakene ikke kommer til retten, og at uriktige forvaltningsvedtak blir stående, sier Smith.

– Lavere timepris

Jenny Sandvig, som på vegne av miljøorganisasjonene sto på motsatt side av regjeringsadvokaten i forrige uke, sier at den timeprisen de krever kostnadsdekning for i klimasøksmålet ligger betydelig lavere enn ordinær timepris. Det samlede kravet for behandlingen i Høyesterett var fire millioner pluss mva. Totalen for de to underinstansene var sju millioner. 

– Dette er nødvendige kostnader pådratt i en sak som staten har anket. Forberedelsene har vært krevende, blant annet fordi staten har forsøkt å gjennomtvinge en ny tvistegjenstand for storkammer, for å unndra fra domstolskontroll beslutninger som tidligere er kjent lovstridige, sier Sandvig, og sikter med det til diskusjonen som oppstod om den såkalte 2026-resolusjonen.

– Dernest, kostnadene ligger på nivå med det som tidligere er akseptert for eksempel i Førdefjord-saken, med den forskjell at denne saken er betydelig større og gjelder store investeringer på sokkelen. Når Høyesterett har akseptert at advokater som representerer frivillige miljøorganisasjoner pro bono krever fulle kostnader av motpart, er det blant annet for å gjøre det mulig for allmenne interesser å få fullgod representasjon i saker med et skjevt styrkeforhold mellom partene, sier Sandvig.