Dagens Næringsliv har ved flere anledninger skrevet om misligheter knyttet til Alexander Hesselbergs virksomhet. I 2017 ble han fratatt advokatbevillingen, og i dag står han oppført som daglig leder og styreleder i Advokatfirmaet Hesselberg AS.
Men slik forblir det ikke, om dommen Vestfold tingrett nå har avsagt blir stående. Dommen ble først omtalt av Østlands-Posten,
Tingretten har funnet Hesselberg skyldig i bedrageri, utroskap og underslag, og dømmer ham til fire års fengsel, hvorav seks måneder blir gjort betinget. I tillegg fradømmes han ikke bare retten til å drive som advokat, men han fradømmes også retten til å være «daglig leder og/eller styremedlem, herunder styreformann eller enestyre, i noen som helst form for selskap som gjennom ansatte advokater yter juridiske tjenester, herunder advokattjenester», for alltid.
– Dette er en svært inngripende begrensning, og ikke vanlig i det hele tatt. Det var heller ikke nedlagt påstand om det fra påtalemyndigheten, så dette vil bli påanket fra vår side, sier Hesselbergs forsvarer, Arnt Angell.
Hesselberg har ikke erkjent straffskyld.
Rettens eget initativ
Det var sorenskriver Dag Carlstedt som selv tok opp spørsmålet om det utvidede rettighetstapet, under hovedforhandlingen. Aktor svarte at han hadde vurdert å legge ned en slik påstand, men at han droppet det fordi han ikke kunne finne noen slike eksempler fra rettspraksis.
Retten skriver ganske omfattende om spørsmålet:
«Til dette siste bemerkes at årsaken til den manglende praksis formodentlig er at det tidligere til rettens kunnskap ikke var vanlig å kalle et selskap, hvor en selv ikke drev advokatvirksomhet, for advokatfirma, og å knytte det til sitt navn. Dette synes først skjedd de senere år. Såvidt retten videre forstår faller ikke et firmanavn som her inn under advokatmonopolet, slik at heller ikke advokatforeningen eller tilsynsmyndigheter kan reagere. Tilsvarende gjelder visstnok det å eie og drive slikt selskap, forutsatt at advokater er ansvarlige for den advokatmessige del av virksomheten.
(...)
Slik retten ser forholdet fremtrer det også støtende for almenheten at en som idømmes lang fengselsstraff og tap av retten til drive advokatvirksomhet for alltid, skal kunne fortsette å være daglig leder og styreformann i et selskap som gjennom ansatte advokater yter juridiske tjenester, herunder advokattjenester. At dette kan gjøres svekker tilliten til advokatfirmaer generelt. Slik retten ser forholdet bør dette hindres ved rettighetstap. Almene hensyn tilsier på denne bakgrunn slikt tap. Varigheten bør også her være for alltid.»
Luksusbehov
Dommen dekker forhold som er pågått fra 2009 til 2017. Ifølge bedrageriposten i dommen, skal advokaten blant annet ha forledet sekretæren sin til å låne ham 1,6 millioner kroner, til tross for at han visste at han ikke ville kunne betale tilbake. Han dømmes også for utroskap overfor en i dag avdød forretningsmann, som på den aktuelle tiden var pleietrengende etter en svært alvorlig ulykke. Hesselberg var oppnevnt som verge, og dømmes for å ha brukt flere millioner av mannens kroner til private formål.
Retten skriver:
«Ligningsdokumentene viser at Hesselberg hadde god inntekt i de aktuelle år. Han hadde derfor ikke noen påtrengende pekuniær grunn til å begå mislighetene. Handlingene synes ganske enkelt i hovedsak foretatt for å dekke hans luksusbehov og behov for en vellykket fasade utad.»
Aktor i saken, politiinspektør Jan Stapnes, la ned påstand om fem års fengsel. Dommen ble altså fire.
– Det er statsadvokaten som må ta stilling til dette, men vi konstaterer at straffen ligger noe lavere enn påstanden. Spørsmålet om rettighetstapet er en interessant problemstilling vi ikke ha klart å finne eksempler på fra tidligere, sier Stapnes.
.JPG.jpeg?quality=85)
