Den nå frikjente forretningsadvokaten var i 2022 vitne i en straffesak, da han ga uriktige opplysninger. Etter tiltalen fremstilte han et møte mellom parter i en aksjonærkonflikt annerledes enn det som var tilfelle. Han skal også ha kommet med påstander om en involvert manns oppførsel i møtet, som heller ikke stemte fullt ut.

Skyldte på hukommelsen

Selv forklarte advokaten feilen med at han rett og slett husket feil. Statsadvokaten innstilte opprinnelig på at saken skulle henlegges, men etter klage besluttet riksadvokaten å beordre tiltale.

Grunnlaget for tiltalen var at advokaten avga «en detaljert forklaring som inneholdt vesentlige feil og overdrivelser om hva som ble sagt og gjort i et møte i Tromsø 19. februar 2020». I november ble han dømt til 30 dagers betinget fengsel og 30.000 kroner i bot for falsk forklaring. mot fagdommerens stemme. Nå har Hålogaland lagmannsrett avsagt enstemmig frifinnelse.

I dommen skriver lagmannsretten at den finner det «bevist ut over enhver rimelig tvil at den forklaring tiltalte ga til retten om det som skjedde på aksjonærmøtet 19. februar 2020 i det alt vesentlige var
feilaktig».

Retten finner det imidlertid ikke bevist at dette var utslag an en bevisst handling.

Kan ha blandet møter 

Lagmannsretten skriver:

«Sett hen til det strenge beviskravet i straffesaker har lagmannsretten likevel kommet til at det ikke kan utelukkes at årsaken til den uriktige forklaringen skyldes at tiltalte husket feil.

I vurderingen har lagmannsretten for det første lagt vekt på at tiltalte forklarte seg om et møte som fant sted mer enn to og et halvt år tidligere. Tidsforløpet tilsier i seg selv at det normalt vil være vanskelig å huske detaljer om hva som skjedde på møtet. Det er videre på det rene at tiltalte ikke var avhørt av politiet i forkant av forklaringen i retten. Hans rettslige forklaring var dermed første gang han forklarte seg om det som skjedde på møtet.

Lagmannsretten har videre lagt vekt på at tiltalte bistod (klient) i konflikten mellom aksjonærene over en periode på noen måneder våren 2020. I denne perioden deltok han pr. telefon på to generalforsamlinger i selskapet der C var til stede, og han hadde også telefonisk kontakt med C ved noen anledninger. Etter lagmannsrettens vurdering kan det ikke utelukkes at tiltalte har blandet sammen det han oppfattet som krevende opptreden fra C i senere kontakt med det som skjedde på møtet.»

– Menneskelig å huske feil

Retten peker også på at han på forhånd ikke var orientert om hvilket møte han skulle forklare seg om, og at han verken hadde referat eller notater fra møtet.

– Det er en enstemmig og meget klar dom, som viser at påtalemyndighetens begrunnelse for å ta ut tiltale var sviktende og utilstrekkelig. Det var ikke grunnlag for angrepet på advokatens troverdighet og integritet. Alle de opplysningene lagmannsretten har bygget på, var godt kjent for påtalemyndigheten. Det skulle derfor ikke ha vært tatt ut tiltale i det hele tatt. Det er menneskelig å huske feil, men det skal og må være en høy terskel for å ta ut tiltale basert på åpenbare erindringsforskyvninger av forhold som lå flere år tilbake i tid, sier Halvard Helle fra Schjødt, som har vært forsvarer for advokaten.

Aktor i saken, førstestatsadvokat Hugo Henstein, sier påtalemyndigheten tar rettens vurdering til etterretning.

– Dette er en typisk bevisvurderingssak, der spørsmålet er om det kan utelukkes at feilen skyldes hukommelse. Det har lagmannsretten kommet til at det ikke kan, og da legger vi naturligvis det til grunn, konstaterer Henstein.