Bergens-advokat Jon Eilif Orrems advokatbevilling ble inndratt i 2015, da han kom under etterforskning for underslag av klienters penger. Straffesaken endte med ett år og åtte måneders fengsel.

Rett24 omtalte dommen her

Striden om det økonomiske oppgjøret pågår imidlertid fortsatt. På grunnlag av Orrems advokatforsikring endte nemlig forsikringsselskapet AIG med en regning på nesten åtte millioner kroner til Orrems klienter. Mye av denne regningen har selskapet lyst til å sende videre til Orrems regnskapsfører. For å klare det, må AIG kunne dokumentere at regnskapsføreren har opptrådt uaktsomt. Og for å kunne dokumentere noe slikt, trenger selskapet tilgang til hele Orrems klientregnskap.

Og det er som kjent omfattet av taushetsplikten.

Var i Høyesterett

Både Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett kom i fjor til at Anne Helsingeng, som er oppnevnt som forvalter av Orrems tidligere advokatvirksomhet, skulle utlevere regnskapene. For ikke å krenke taushetsplikten, skulle hun sladde alle de 33.000 sidene. Disse avgjørelsene ble i vinter opphevet av Høyesterett, som dro opp nye retningslinjer for praktiseringen av taushetsplikt-regelen.

Saken kom dermed til tingretten på nytt, som nok en gang kom til at Helsingeng måtte utlevere regnskapene. Men nå har Gulating lagmannsrett kommet til motsatt resultat. Retten skriver:

«Lagmannsretten er etter en konkret vurdering blitt stående ved at den løsning tingretten har valgt ikke representerer en stor grad av sikkerhet for at det materialet som fremlegges etter sladdingen, ikke vil innebære en krenkelse av taushetsplikten, jf tvisteloven § 22-5. Lagmannsretten peker på at det aktuelle materialet er svært omfattende, ifølge opplysningene til sammen cirka 33 000 sider, hvorav en stor del foreligger i papirformat. Det er lagt til grunn at arbeidet med anonymisering vil ta mer enn 30 effektive arbeidsdager.»

Streng taushetsplikt

Helsingeng sier til Rett24 at hun forstår AIGs ønske om tilgang til et sentralt bevis, men er glad for at saken har gitt Høyesterett anledning til å dra en streng linje for advokaters taushetsplikt.

– Jeg anket tingrettens avgjørelse fordi jeg mente den ikke fulgte de klare føringene Høyesterett nå har lagt. Høyesterett ga tydelig føringer på at dette spørsmålet egentlig var uløselig ut fra taushetsplikten, og nå har Gulating fulgt opp dette. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig for forsikringsselskapet ikke å få tilgang til så avgjørende bevis, men som forvalter hadde jeg ikke noe alternativ. Taushetsplikten er streng, og jeg som forvalter – som ikke kjenner klientene annet enn på avstand – blir her satt i en veldig vanskelig situasjon. For ikke å snakke om de tidligere klientene til advokatene til Orrem. De har jo ikke valgt MEG til advokat, og så ligger deres fortroligheter i saken som jeg forvalter. Men nå har Høyesterett fått vurdert dette, og da har vi bedre retningslinjer å gå etter. Det er jeg glad for, sier Helsingeng.

Forsikringsselskapet AIG anførte overfor lagmannsretten at tingrettens vurdering var korrekt. Selskapet mente det ikke kunne være slik at en klient, gjennom ikke å frita advokaten fra taushetsplikten, kan kreve erstatning fra advokaten, som da i tilfelle skal være forhindret fra å forsvare seg med sakens dokumenter.

– Vi har mottatt avgjørelsen, men har ennå ikke kunne gjennomgå den med klient. Jeg kan derfor ennå ikke si hvordan vi vil forholde oss videre, sier AIGs prosessfullmektig, Svein Å. Bergset.

Les Gulatings kjennelse her

Les Høyesteretts dom fra i vinter her